Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves. For han sier:
Jeg bønnhørte deg i rette tid
og hjalp deg på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet. Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd, i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant, vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
Det er skuddårsdag i dag. “dagen da kvinner kan fri” sies det spøkefullt omkring meg. Joda. Hadde man hatt noen å fri til. Jeg er ikke så opptatt av slikt. Frieri altså. Det får bli som det blir, ikke sant?
Og så sitter jeg og leser om å vise at man er en Guds tjener. Jaha. Hva vil det si? Å leve perfeksjonistisk, idealistisk, etter de normer og regler som folk tror kirken har? Som jeg tror kirken har? Eller?
Nja.
Pauli ord ovenfor holder for meg. For hva er det han drar frem? Jo, idealer man kan strekke seg etter. Og leve i. Med. Gjennom.
Tålmodighet
Redelighet
Visdom
Godhet
Oppriktig kjærlighet
Sannhet
Kraft
Rettferd
Det er gode ting å strekke seg etter.
Så lever vi da. Som alle andre mennesker. Prester eller ikke prester. Kristne og ikke kristne. Som hverandres medarbeidere. Og slik jeg velger å tolke det: alle som et uttrykk for en Gud som vil det gode for oss og med oss. Og som virker gjennom oss.
Klart det kan være en kamp. Å strekke seg etter idealer. Å arbeide for godhet. Å tålmodig kjempe for rettferd. Det er kimen i vår tilværelse. Kampen. På godt og vondt. I ære og vanære, som Paulus sier.
Det handler ikke om suksess, men om å fylle sitt eget potensiale.
Det handler ikke om berømmelse, men om å tale tydelig om fred.
Det handler ikke om å få mest mulig på bok, men om å gi av seg selv med hjertet.
For hva skal vi med alt vi har?
Kan vi ikke nøye oss med nok?
Tilstrekkelig?
Ja! Jeg vil fri! På denne skuddårsdagen vil jeg fri! Fri av hele mitt hjerte.
Med dagens spørsmål.
Til deg.
Vil du ta din neste som hos deg står, inn i din kjærlige favn?
Vil du elske og ære din neste og arbeide for rettferd og fred til døden skille dere ad?
Så gi meg hånden på det.
