Jeg er enkel. Men også sammensatt.
Ofte bruker jeg hjelpemidler. Pappesker. Et rødt ark som under prekenen blir brettet til et hjerte. En hvit serviett som blir til en rose. Fox som kastes ut i kirken. Solsikkefrø som kastes i en døpefont, fylt av god jord.
Men også den kontemplative. Ettertenksomme. Der ord og setninger blir gjentatt. Med stillhet. Pauser som understreker poenger.
Det jeg opplever, er at jeg preker lengre nå enn da jeg begynte som prest i 2008. Ofte ligger prekenen på rundt ti minutter. Det man ikke får sagt på den tiden, har man ikke behov for å si. Enkelt og greit.
Teksten leses alltid på mandag. Så kverner den i hodet. Støttelitteratur leses. Innimellom leses grunnteksten. Så bærer jeg dette med meg og forsøker finne klare poenger som kan bære prekenen. Det siste som gjøres er å skrive det ned. Og siden jeg legger prekenene ut på nettet, så skrives de fullt ut. Men likevel er jeg fri i forhold til manus.
Jeg har tro på det enkle. Det nære. Som vi alle kan lære noe av. Dype teologiske utlegninger er vel og bra, men da må man nesten ha muligheten til å lese prekenen flere ganger. Selv har jeg prekensyndrom, jeg husker sjeldent hva andre prester har prekt etter at gudstjenesten er ferdig. Så da forsøker jeg skrive slik at jeg, hvis jeg var menighet, kan gå ut fra gudstjenesten og huske.
Jeg har tema som går igjen.
Vi er alle Guds barn, skapt, villet, elsket. Av kjærlighet til et liv i kjærlighet. Det gjør noe med oss som mennesker. Med vår hverdag.
Jeg har en agenda. Å gi styrke. Oppreisning. Hjelp til å forstå livet. Til å forstå litt mer av Gud. Løfte fokus fra navlebeskuelse og opp og ut. På verdens urettferdighet. Og vår mulighet til å kunne gjøre noe med det. Selv om vi er kun en i oss selv, så har vi evne til å gjøre uendelig. Være bærere av Guds kjærlighet til mennesker i vår nærhet, i vår midte. Men også til de som ikke står oss nært.
Det er utfordrende å være menneske. Men har du tre sekker, så har du to for mange. Luther King Jr. sa det: “Kristus ber oss elske vår neste. Det er ikke dermed sagt at du trenger like din neste.” Så har du tre sekker; en for de du liker, en for de du tåler, en for de du avskyr, så hell de alle i én sekk. For de du elsker. Det er kjernen. Det er evangelium. Ingen er bare det vi ser. Kun Gud vet hele sannheten.
Det har vi så lett for å glemme.
