Men nåden han gir, er større. Derfor heter det:Gud står de stolte imot,men de ydmyke gir han nåde.Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn! Klag og sørg, bryt ut i gråt! Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor. Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
______________________________________________________________
Hun var så tom inni seg
Så uendelig tom
Dødstankene var nærmere nå enn de noen sinne hadde vært tidligere
De rundt henne så det ikke
For hun skulle alltid være den flinke
Den flinke piken
Som ikke trengte hjelp til noe
Skolelyset
Bestevennen
Barnet som ikke var hverken til last eller i veien
Senere den sterke ungdommen
Som tok alt på strak arm
Ingen så henne for den hun var
For den hun virkelig var, bak alt det flinke
Det eneste de så, var grunnene for sin misunnelse
Det var derfor hun kom hjem noen dager og gjemte seg på rommet
Skjulte blåflekkene
De hvite flekkene i hodet der håret en gang hadde vært
Men håret grodde ut igjen
Blåflekkene forsvant
Blikkene og ordene var vanskeligere å bli kvitt
De etset seg inn
Og sårene i hjertet
På sjelen
De grodde, noen av dem – med tykke arrskorper
Andre gikk det betennelse i
Du kunne ikke se det på henne
Hun var i ferd med å forsvinne helt
For seg selv
Lenge var det siden hun hadde gått i knestående
Nå lå hun på magen i sølen
I håp om at noen kunne redde henne
Tårene kom
Tok overhånd
Hvem skulle bli hennes redning
Det spurte hun seg ofte om
For hun hadde ikke krefter selv
Etter alle årene med terror
Alle dagene med dom
Alle timene i isolasjon
Alle blikk
Alle uhyggelige telefoner
Alle stygge kommentarer
Alle spark og slag
All ignoransen og likegyldigheten
Alt som tok fra henne verdigheten
Livsgleden
Selv hadde hun ikke noe igjen
I en verden der dommen fra de andre var loven
________________________________________________________
Dagens spørsmål:
Hvem er du som dømmer din neste?
One thought on “Fastekalender, dag 15 | Et helt vanlig mobbeoffer”