Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
Forsoning, gjenopprettelse av et brutt og ødelagt samfunn mellom guddommen og mennesket. Grunnleggende for forsoningstanken er fra menneskets side bevisstheten om personlig skyld overfor guddommen. I ikke-kristne religioner anvender mennesket midler som bønn, offer, askese osv. for å blidgjøre guddommen og unngå vrede og straff.
Fra Wikipedia:
Forsoning – genoprettelsen af et ellers ødelagt fællesskab mellem to parter. Bruges i religiøst sprogbrug om forholdet mellem gud(er) og mennesker. Særligt i kristendommen spiller forsoningen en yderst central rolle, som hele grundlaget for at forstå Jesus’s frelsergerning – altså det forhold at Jesus kom for at redde menneskene ved at skabe forsoning mellem Gud og mennesker. Dette er hele baggrunden for at forstå Jesu inkarnation og særligt han død på korset, der ses som det sted forsoningen tilvejebringes.
Det finnes mange ødelagte relasjoner i vår verden.
Noen er gått i stykker ved tillitsbrudd.
Overgrep.
Misbruk.
Vold.
Noen er gått i stykker ved misforståelser.
Fordommer.
Misunnelse.
Baktalelser.
Noen omhandler oss enkeltmennesker.
Deg.
Meg.
Noen er store, store konflikter.
Midtøsten.
Syria.
Kongo.
Vi balanserer, hver dag, på en tynn line mellom kjærlighet og likegyldighet. Mellom engasjement og hat. Mellom godhet og ondskap. Vi har alle lysten til det gode i våre hjerter. Vi har alle lysten til det onde i våre hjerter.
Spørsmålet er hva vi agerer på.
Hva vi vektlegger.
I noen brutte relasjoner er det mulig å søke forsoning med den andre.
I andre relasjoner klarer man kanskje ikke en gang forsone seg med at man ikke greier forsone seg.
Forsoning er vanskelig.
Det er da jeg er takknemlig for at jeg er forsonet med Gud gjennom Jesu liv, død og oppstandelse.
Så slipper jeg iallefall sloss med meg selv og med andre der.
Jeg kan hvile i troen.
Og konsentrere meg om alle disse ødelagte relasjonene som finnes rundt meg.
Noen har jeg selv forårsaket.
Noen er blitt påført meg.
De fleste kan jeg gjøre noe med.
Andre må jeg jobbe mer med.
Det er ikke enkelt, dette livet.
Men det går.
Jeg forsoner meg iallefall med det.
Og finner definisjonene på forsoning fra Wikipedia og SNL for alt for snevre.
Dagens spørsmål:
Hva er forsoning for deg?
One thought on “Fastekalender, dag 21 | Forsoning?”