Jesaja kapittel 55:
Kom, alle tørste, kom til vannet!
Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger,
vin og melk uten betaling!Hvorfor bruke penger
på det som ikke er brød,
og arbeid på det som ikke metter?
Hør nå på meg,
så skal dere få spise det som godt er,
og fryde dere over fete retter.Vend øret hit og kom til meg,
hør, så skal dere leve!
Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
min godhet mot David står fast.
Johannes’ åpenbaring kapittel 22:
Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
Johannesevangeliet kapittel 4:
Jesus måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
Vann.
Rennende, livgivende vann.
Ingen av oss kan leve uten det.
Likevel hevder sjefen i Nestlé at det ikke er en menneskerett å ha tilgang på vann, og vil gjøre vannet til sitt eget.
Kvinner og barn går milevis for å hente vann. Ikke her på Værøy, men andre steder. Jenter taper skolegang og sliter ut kroppene sine fra ung alder.
Milevis, etter det dyrebare vannet. Som i de tørreste årstidene kan utebli helt.
Ja, selv her på Værøy, opplever vi innimellom at vannet forsvinner. Da blir det krise for ei lita øy. Ei stor krise i et lite perspektiv. Ei lita krise i et stort perspektiv.
Det handler om vann.
Rennende, rensende, livgivende vann.
Vannet, som i kristen symbolikk er hellig og særeget. Tre ganger øst over hodet til barnet som bæres til dåpen. Faderens. Sønnens. Den hellige ånds navn. Dåpens vann. En nådens kilde. Vår kropp tørster fysisk etter vann. Og vår sjel tørster etter vann for vår sjel. Vårt sinn. Vår ånd.
For tørster vi ikke, alle sammen, etter noe? Noe større enn oss? Noe bedre enn oss? Noe å strekke oss etter? Vi lengter. Vi elsker. VI drømmer. Vi håper.
Fortellingen om den samaritanske kvinnen ved brønnen er en fortelling om å få stillet en sjelelig tørst. Kvinen kom til brønnen på en tid på dagen der det var få folk der, kunne hun regne med. Kanskje var hun skamfull. Kanskje hun ikke orket mobbing og blikk. Kanskje hun bare ville være alene. Men etter vann måtte hun gå. Til Jakobs brønn, en brønn som hadde stått der i mange år og ennå skulle stå der i mange år.
Og så var det noen der. Allerede. En mann, av alt. En jødisk mann. Som kanskje egentlig skulle ha vært på jobb, på markene og høstet eller andre steder. Iallfall ikke der, i Samaria, ved brønnen, midt på dagen i verste solsteiken. Og ikke nok med det, men han snakker til henne. Han snakker til henne og ber om noe å drikke. Og så snakker han til henne som om han kjenner henne. Og der, ved brønnen, utspiller det seg en samtale som blir som en kroppsliggjøring av Åpenbaringens ord: Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
Vi er i midt i åpenbaringstiden. Ei tid der Guds sønn trer tydeligere frem for oss som skikkelse. Hvem er Jesus er spørsmålet som stilles, og som søndagenes tekster gir oss forskjellige svar på. Denne søndagen gir oss innblikk i en Gud som ser oss. Som er der før vi kommer. Som venter på oss og snakker med oss som kjentfolk.
En Gud som ikke fokuserer på det som har vært, men på det som kan bli i fremtiden. Som gir av seg selv. Jakobskilden, Jakobs brønn, var et kjent sted for å slukke tørsten i Sykar og områdene rundt. Men uansett hvor mye vann mennesker drikker, kan vanlig vann ikke slukke annet en kroppslig tørste. Sjelelig tørste kan ikke slukkes med annet enn levende vann. Denne søndagen forteller oss at dette levende vannet er Jesus, hans liv, hans eksempel og hans undervisning. Drikker vi av den kilden, stilles vår åndelige tørst på en helt spesiell måte.
Jeg kan være den første til å innrømme at jeg ikke leser så mye i Bibelen som det jeg kanskje burde. Men hver gang jeg åpner og leser, så gjør det noe med meg: jeg blir inspirert. Berørt. Engasjert. For det jeg leser taler til meg om å gjøre godt. Om å lytte til mennesker. Berøre. Bevege. Inspirere. Slukke andres tørst.
Så utfordringen til meg selv er enkel. Les litt oftere. La meg inspirere litt oftere.
Dere foreldre og faddere, dere har i dag fått del i oppdraget om å hjelpe NN til å bruke Bibelen. Herved er dere utfordret, sammen med ale som sitter her: åpne. Den. Les litt. La deg inspirere. Kanskje den slukker litt av din tørst?
Det er mange brønner omkring oss. Og mange mennesker som leter etter vann. Vi er menneskene rundt brønnen i dag. Og gjennom det at vi er kommet til tro på denne mannen ved Jakobs brønn, kan vi også lede hen mot Hans kilde til nytt liv. Gjennom vårt liv.
