Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’ På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
Lukasevangeliet kapittel 15
17. mai. Grunnlovsdag! Dagen for markering av staten Norges selvstendighet, uavhengighet og frihet. En dag i fest, med sanger om Norge og sløyfer i rødt, hvitt og blått.
Vårt land, vårt land, vårt fosterland. Vi ere en nasjon vi med, vi små, en alen lange! Samer, kvener, nordmenn, romani, innvandrere i første, andre, tredje, fjerde, femte generasjon. Alle bor vi, alle lever vi, alle elsker vi innenfor Norges grenser.
«Fortell meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er» er det er ordtak som sier. Den åndelige eliten på Jesu tid,¬ fariseere og skriftlærde, tenkte nok på samme måte, vil jeg tro, om Jesus, han som hold seg med tollere og syndere, og til og med sa at Gud brydde seg om slike. Ja, noe må det ha vært med Jesus, siden han tiltrakk seg folk fra alle samfunnslag og skapte engasjement både på godt og på vondt.
Jesus var annerledes. Det kan vi også være.
Jesus brydde seg ikke om anseelse, om å følge strømmen og gjøre slik folk forventet at han skulle gjøre. Nei, han var annerledes. Han ga folk et annet alternativ. Og det tenker jeg er godt å ta med, selv om dagen i dag er en festdag:
Vi er så mange forskjellige mennesker i vårt land, og det er godt! Sammen utgjør vi en stor, fargerik helhet, en vev om du vil. En helhet vi må ta vare på, og som alltid vokser og har plass for flere brikker i veven. Fellesskapet skal vi ikke kimse av. Og vi skal heller ikke undervurdere det.
Så når vi i dag leser om sauebonden som har hundre sauer og så kommer den ene bort, og bonden leter og leter og leter, helt til han finner den fortapte, så er det en tekst rett inn i vår virkelighet, inn i vårt fellesskap, inn i vår vev.
For vår lille Værøy-tråd er en tråd i mønsteret i brikken Norge. Og brikken Norge er en del av verdensveven. Derfor kan vi ikke slå oss til ro med at nittini sauer er nok. Eller, sagt på sant norsk: vi kan ikke kun passe på oss selv og det som hører vårt til og stenge døren for de som trenger hjelp. Det være seg enkeltmennesker i vårt nærmiljø, båtflyktninger som drukner i Middelhavet eller asylbarn som er vokst opp i Norge og som vi sender «hjem» til en usikker fremtid i et land de ikke kjenner.
17. mai er en festdag, ja. Men den har et alvor for oss alle. I år er det 70 år siden frigjøringen. 70 år siden 2. verdenskrig så sin ende. Ingen av oss vet hvordan vår hverdag ville ha sett ut om russerne ikke hadde frigjort Finnmark i 1945. Om andre verdenskrig hadde fått et annet utfall. Eller om 17. mai 1814 ikke hadde funnet sted. Vi kan ane. Og så kan vi ta det inn over oss, og kjempe for at vår frihet, vår selvstendighet, vår uavhengighet kan komme flest mulig til gode. Glem nå ikke dette, mellom kakestykker og pølsespising i dag.
Til lykke med dagen, til lykke med grunnloven, til lykke, Værøy!
