Vi går på ny inn i kirkens fastetid.
Og nok en gang så skriver jeg fastekalender.
I år er det kanskje enda mer tiltrengt med en fokusendring?
Jeg tror det.
Jeg tenker det.
Lytt til profeten Jesaja:
Slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.Da skal ditt lys bryte fram
som når dagen gryr,
dine sår skal snart leges og gro.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.Da skal Herren svare når du kaller på ham,
når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»
Når du tar bort hvert tyngende åk,
når du holder opp med å peke fingrer
og tale ondskapsfullt om andre,når du deler ditt brød med den som sulter,
og metter den som lider nød,
da skal lyset renne for deg i mørket,
og natten skal bli som høylys dag.Herren skal alltid lede deg
og mette deg i det tørre land.
Han skal gi deg nye krefter,
så du blir lik en vannrik hage,
ja, som et kildevell
der vannet aldri svikter.Du skal bygge opp igjen gamle ruiner
og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter.
Da skal de kalle deg
den som murer revnene igjen.
og setter veiene i stand,
så folk kan bo i landet.
Faste.
En tid for ettertanke.
En tid for å flytte fokus fra deg selv og ditt til din neste.
