Fastekalender, dag 11

Jeg er så heldig å ha fått opplevd å få svar på bønner jeg ikke hadde bedt.
Og jeg har kjent Guds velsignelse strømme gjennom meg.
Det er en selsom opplevelse. Ofte er nok hverdagen min og sinnsstemningen min slik at jeg ikke får øye på velsignelsen. Selv om den er der hele tiden. Men i går, i går fikk jeg en liten øyeåpning og a-ha-opplevelse. Ikke bandet. Men som i en vekker i hverdagens kjas og mas.

Jeg har vært så superflink å skade menisken i kneet mitt. Så jeg humper rundt på krykker, til min egen og andres forlystelse. Selvforskyldt av ungdommelig overmot, er det lov. Problemet er bare at på søndag kveld skal vi feire gudstjeneste med ungdomspreg, konfirmantdåp og band. Og fredagen skulle brukes til rigging og øving – hvilket vil si bæring av forsterkere og lydanlegg og kobling og ditt og datt. Redusert som jeg var, kunne jeg ikke bære. Og ikke er jeg særlig flink til å koble kabler heller, selv om jeg er vokst opp med jack-kabelen hengende over skuldra.

Men hva skjer? Jo, på klubben kommer det en person, for første gang innom, som vil være med og se hva vi gjør. Og han hiver seg rundt i kobling og kabelkaos. Kyndig og ivrig. De andre på klubben bærer utstyr. Og jeg peker og kveiler opp noen kabler. Og etterpå, på tur hjem, alene i bilen, først da ser jeg hvor fra oven alt var. Folk som dukker opp fra ingenting. Ungdommer som vil være med å spille. Folk som hiver seg til og bærer og bidrar.

Dette er velsignelsen. Nåden. Kjærligheten vi får oppleve. Når bønnene man ikke visste man hadde bedt blir besvart. Og alt ordner seg.

I dag er det nøyaktig 50 år siden Ingrid Bjerkås ble ordinert til prest i Den norske kirke. Hun og mange med henne har lagt grunnlaget for slike som meg. Banet vei, slik at jeg kan gjøre min tjeneste nesten uten å tenke over kjønn og kjønnsrelaterte problemstillinger i min jobb. I mitt kall.

På en dag som denne lar jeg takknemligheten råde. For de som har banet vei for oss. De som har gått foran oss. For de som er rundt oss og som plutselig bare er der med hele seg. For Guds nåde og velsignelse som fyller oss så helt og fullt, hele tiden og som gir oss slike oppvåkninger engang iblant når vi minst aner det.

Takk.

Dagens spørsmål: Hva er du takknemlig for?
(Hver dag blir du invitert til refleksjon over et spørsmål, hvis du vil kan du gå inn på bloggen min og legge igjen en kommentar)

Bønn for dagen:
”Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, ha miskunn med meg, et feilbarlig menneske”
La oss som Guds folk bli nøkkelen til landets legedom. Herre, begynn med meg!
Takk Jesus Kristus, at du ber for enhet iblant dine disipler som har sin kilde i ditt helbredende kors. Kom Hellige Ånd, styrk i oss viljen til å dele Jesu lidelse over nye sår vi tilfører enheten, og over de gamle vi ikke har brydd oss om. Styrk vår vilje til å dele korset med vår Herre for at korset kan lege våre sår.
All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.”