Oslogrytas strabaser, fagforening og morro

Nå er jeg i Oslo. På hotell for første gang i jobbsammenheng. Morro!
Men man er jo ikke her for å ha det morro (jo litt kanskje…), men for å lære. Og det jeg lærer er interessan og ikke minst veldig viktig.

Jeg er vokst opp i et hjem der mine foreldre alltid har vært opptatte av at man som menneske og som arbeidstaker har rettigheter. Og at det å være organisert i en fagforening som ivaretar disse rettighetene er viktig. Får man problemer i jobbsammenheng, så er man sikre på at man har et nettverk rundt seg som er tilstedeværende og som støtter opp og sikrer at man blir rettferdig behandlet. Og man er selv også med på å bidra til et arbeidsmiljø der det settes fokus på arbeidstakeren, der det jobbes for like arbeidsforhold for alle arbeidstakere og der man er del av et fellesskap i en lang tradisjon. Dette handler om rettigheter, det handler om økonomi og lønn, om likestilling, rettferdig behandling og solidaritet.

Derfor er jeg nå på fase2 kurs i avd. 727 Fagforbundet TeoLOgene. Ja, du hørte rett, kollega, jeg er i TeoLOgene og ikke i PF (aka. Presteforeningen). Hvorfor? Jo fordi jeg hører hjemme her. Under arbeiderbevegelsens solidaritetsparaply. Her hvor jeg er sikker på at jeg virkelig får hjelp når jeg trenger det, uansett om min sak er stor eller liten. Her hvor jeg kan virkelig være meg selv og ikke må skyve under en stol hvordan jeg er, hva jeg mener og hvor jeg står, i bekymring for kanskje å ikke bli behandlet på samme måte som alle andre. Det høres kanskje ut som en klagesang. Det er ikke det, det er vel mere realitetstenkning. TeoLOgene er fagforening, ikke interesseorganisasjon. De kan sine ting, er der når man trenger dem, man har akkurat samme tilgangen til etter-og videreutdanning. Og man har en himling over; omtanke, solidaritet og samhold.

Vel. Nok om det. Ikea ble det visst og tid til her nede. Kan ikke si annet enn at jeg synes det er en surrebutikk. Kjøpte to varianter metervare gardinstoff, den ene på sju meter , den andre på tre. På Ikea er det slik at du ikke betaler pr. meter, eller dvs. det står en meterspris, men du veier stoffet og så registreres det hvor mange meter det liksom er. Jeg fikk meg en god latter. Den pakken som jeg virkelig målte til sju meter, ble registrert som 2.7 meter, og den på tre som 4.4 meter. Ikke fikk jeg endra det (tro meg, jeg prøvde!), og ikke var det noe betjening der som kunne hjelpe meg. De var som sunket i jorden. Så da ga jeg opp og gikk og betalte. Renga på det etterpå, og det gikk opp i opp sånn ca med det jeg egentlig skulle betalt. Så Ikea; billig ja, men bra? Nja…

Nå skal jeg visst sove. Hotellfrokost i morra;)