Frisøndag?

Jeg hater å sy. Iallefall når jeg plages. Og i dag har jeg plagdes skikkelig! I Oslo var jeg på Indiska og kjøpte to typer stoff som jeg hadde stor plan om å bruke på soverommet til gardiner og til pynteputer. Seks gardinhøyder a’ 240 cm som skulle reduseres til to a’ 60cm, to a’ 80cm, en a’ 140cm og en a’160cm. Med andre ord: et vindu med fire gardiner, to foran og to bakom de foran, samt et vindu med to, en foran og en bakom den foran. Riktig så flott.

Tatt i betraktning at det stoffet jeg begynte med å stryke og oppmåle var jukse-satin, så gikk det forholdsvis bra og jeg var ved godt mot. I begynnelsen. Dette stoffet er slik at np r du stryker det til opplegg, så blir det værende slik du stryker det. Ergo kan du bare sette deg ned ved symaskinen og frese iveg ei stripe søm, så er gardinen ferdig. Værre ble det med motet, hodepinen og løftet til meg selv om ikke å stresse når jeg begynte på chiffonen. Ikke ligger det der det skal på strykebrettet, ikke holder det seg på plass når du stryker til opplegg, og ikke ligger det godt i symaskinen. Jiis hvor jeg ikke liker slikt stoff! Så nå, for å oppsummere, har jeg noen nydelige olivengrønne satin-gardigner med paljetter og broderier på hengende på soverommet. Rette og flotte. Foran mørkelilla ciffongardiner som er lengre i endene enn på midten. Som egentlig skulle henge 20 cm under de grønne, på rett linje, men som nå henger alt imellom 20 og 13 c,m, under… Det stoffet som ble til overs tror jeg ikke blir pynteputer. I heldigste fall en duk. Eller så kaster jeg det.

I morra er det jobb;)