Prekentekst Matt 6:19-24
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Øyet er kroppens lampe. Dersom øyet ditt er friskt, får hele kroppen lys. Men dersom øyet er sykt, blir det mørkt i hele kroppen. Om nå lyset i deg er mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Noen ganger er det lett for oss mennesker å gå i ring. Vi går i ring rundt oss selv, opptatt av jobb, studier, venner og familie. Så opptatt og oppsatt på å tjene nok penger til å kunne dra på ferie en gang i året, kanskje to, at vi ikke har tid til å sette oss ned og bare være til et øyeblikk. Vi har vel alle følt på det; endelig hjemme fra jobb, klokka er langt på kveld, og det eneste man orker er å spise litt før så å gå og legge seg.
Hvis man leser dagens prekentekst i et slikt lys, kan det hende man kan få en litt annen innfallsvinkel til hverdagen og kanskje livet for øvrig. Jesus sier: Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Kanskje er ikke karrierejag, popularitet, pene klær og inntjening av lønn det viktigste? Jesus fortsetter med: Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.
Hvis vi tenker etter, hvilke skatter er det vi samler på? Hva er viktig for oss? Når man er liten, samler man kanskje på frimerker eller andre småting som har verdi. På ungdomsskolen samler man kanskje på moteriktige klær for ikke å bli stemplet som dust. Og på videregående samler man kanskje på bøker og gode karakterer. Det samme på universitetet også. Karakterer er i mange tilfeller, ved siden av det å være sosial, det eneste som betyr noe for mange mennesker. Eksamener og pensumlesing tar opp all tid. Og så kommer arbeidslivet og det viktige blir det å ha nok penger til neste lønning kommer. For mange dreier livet seg om å samle, prioritere og disponere. Hvorfor blir det slik? Vi lever i et rikt samfunn der andre og vi selv krever resultater hele tiden. Vi hører det på nyhetene, snakket går om renter, bensinpriser, gylne pensjonsavtaler og hete valgløfter. Og en sjelden gang innimellom hører vi om noen mennesker langt borte fra oss som sulter, lider, er utsatt for krig og konflikter. Vi samler på skatter, for å bruke Jesu ord, skatter som er nærme oss, som angår oss, vårt liv og våre aller nærmeste.
Jeg har nå bestemt meg for å samle på øyeblikk. På torsdag la jeg ut på kjøretur til Gjesvær, min første tur til Gjesvær, til en dåpssamtale. Det var en flott kjøretur i stillhet over fjellet i grov og naken natur. På slutten, akkurat i det storhavet kommer til syne og bebyggelsen i Gjesvær dukker opp nedenfor åssidene ble jeg nærmest lamslått av den vannvittige utsikten. Helt fantastisk var øyeblikket, der jeg nærmest med tårer i øynene trillet med bilen i fri nedover veien. Jeg følte meg bitteliten i møte med havet og fjellet, en liten brikke i et kjempepuslespill som noen har lagt for masse millioner år siden. Øyeblikket rørte meg og den eneste konkusjonen jeg kunne dra, var at dette landskapet er ikke tilfeldig, det er skapt, og vi er en del av det.
Så nå, heretter, skal jeg samle på øyeblikk. På gode øyeblikk som er til glede og styrke.
Hva har så denne lille opplevelsen min å gjøre med dagens prekentekst? Jeg tror den rører ved noe viktig i oss mennesker og i vårt liv her og nå. ”For der skatten din er, vil også hjertet ditt være”, sier Jesus. Det er noe med det. Å løfte fokuset opp fra det trivielle og nødvendige. Opp på et litt høyere plan, der man kan hente krefter til å være et medmenneske som har styrke til å være tilstede for de rundt oss. Finne de små øyeblikkene. Ta en nærmere titt på smilerynkene til den du er glad i. Finne gleden i regnet som pisker inn på ruta en mørk høstdag. Samle på de små øyeblikkene, slik at man ikke plutselig sitter og mener man har alt man trenger, bare for å innse at man egentlig ikke har noen ting. Kanskje ta oss tid til å lese teksten to ganger, i stedet for bare en:
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Øyet er kroppens lampe. Dersom øyet ditt er friskt, får hele kroppen lys. Men dersom øyet er sykt, blir det mørkt i hele kroppen. Om nå lyset i deg er mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Kjære Skaper, vi takker deg for at du har skapt oss, som et menneske i din verden, i pakt med Skaperverket og de minste ting.
Kjære Frigjører, hjelp oss til å frigjøre oss fra det trivielle og tidsoppslukende jaget vi så ofte opplever.
Kjære Livgiver, hjelp oss med å favne om livets små øyeblikk, de øyeblikkene vi kan samle på og som er med på å gi oss livsgnist og livsmot til å være et medmenneske for vår neste.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Dette er første gang jeg leser en preken, og jeg syntes du gjorde en veldig god jobb. Nå har jo ikke jeg en mastergrad (ennå), men jeg tror jeg skjønte den. Samle verdien av de opplevelser og inntrykkene man får. DET likte jeg! Om jeg tror eller ikke tror så samler jeg i hvertfall på slike øyeblikk i mengder slik at dagene i byen som ikke er så bra kan bli bedre ved å tenke på de små skatter jeg fikk med meg oppe i nord.STÅ PÅ!
Takk skal du ha 😉 Du har skjønt det! Er ikke vanskelig og er ikke enkelt. Men er nødvendig i en hektisk hverdag.
Heia Maren!Artig å ta en titt på bloggen din…tenk at du er prest! I Honningsvåg! Jeg har faktisk hatt konfirmasjonsundervisning i kirka i Honningsvåg, for en god del år siden, hehe. Skjønner at du trives. Er det lenge siden du flyttet dit? Blir du kjent med folk? Ville bare legge igjen et lite “hei”! Interessant prekenlesing forresten.:)KRAMAR.