…jeg har skrevet noe i bloggen min. Ikke har jeg egentlig noe å skylde på heller. Eller, jo, hvis jeg vil så finner jeg alltids på noe. Men det ser jeg ikke helt det store poenget i. Mennesker har så alt for mange gode og særdeles mindre gode unnskyldninger for ting.
Ta det å kjøre bil for eksempel: når folk kjører på butikken, klatrer ut av bilen og inn på butikken er det et fåtall som faktisk slår av tenningen. Nehei; da står heller bilen på tomgang i fem, ti, femten, kanskje tjue minutter og forpester nabolaget og miljøet. Og det med den skrekkelig tynne begrunnelsen om at “Bilen er jo så kald, jeg må jo holde den varm slik at jeg ikke fryser når jeg kommer ut igjen.” Blæh. Det er ei tynn unnskyldning. Som om det var så langt hjem igjen fra butikken. Som om men ikke utholder de tre ekstra minuttene det tar før bilen blir varm. Som om man ikke eier respekt for miljøet.
“Jamen,” kan man kanskje si, “Jamen det gjør jo ikke noe fra eller til hvorvidt bare min bil går på tomgang!” Aahh… Hallo? Nei, men når du og nabobilen og nabobilen og nabobilen og nabobilen står og spyr ut karbondioksid i stort monn, så er det KLART det forurenser! Neste gang jeg kjører igjennom byen så skal jeg snurre meg telle antall biler som står og går. Som om ikke nordområdene som vi bor i ikke trenger å bli tatt vare på de også? Og ha i bakhodet at dette landskapet faktisk er mer sårbart enn lenger sør. For ikke å snakke om; lenger sør er ikke det å la bilen gå mens man er innom et ærend standarden. Det er det tydeligvis her.
Så bort med alle dårlige unnskyldninger og tynne argumenter; ta bilnøklene med deg inn neste gang du går på butikken!
jepp!! snat d:)