Prekentekst Markus 4
Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?¨Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Første lesetekst Jeremia 20:
Du lokket meg, Herre,
og jeg lot meg lokke,
du ble for sterk for meg og vant.
Jeg er til latter hele dagen,
alle spotter meg.
Så ofte jeg taler, må jeg skrike
og rope: «Vold og overfall!»
For Herrens ord er dagen lang
blitt til spott og skam for meg.
Men når jeg tenkte: «Jeg vil glemme ham
og ikke lenger tale i hans navn»,
da ble det som flammende ild i mitt indre,
innestengt i mine ben.
Jeg strevde for å holde det tilbake,
men jeg greide det ikke.
Andre lesetekst Hebreerne 12
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.
Preken
De fleste av oss kjenner til sennepskorn. Enten fra grovsennepen, fra sylteagurkglassets gule småfrø eller fra diverse krydderblandinger. Uansett. De fleste av oss vet at sennepsfrøet er bitte, bitte lite. Og kanskje de færreste av oss tenker over at det faktisk er et frø. Et frø som kan plantes og som kan spire. Derfor kan det være merkelig å lese lignelsen om sennepsfrøet. Vi har ikke noe å relatere det til, annet enn kanskje sylteagurk og grovsennep.
Når man kjører gjennom flatbygdene i Trøndelag, eller andre steder for den saks skyld, så kan man ofte se gedigne tun-trær ute på gardstunene. Det er store trær som har fått lov til å stå, fordi de er gamle, de er vakre og de er store. Det er liksom for galt å hugge de ned. Fra gammelt av var trærne ansett som hellige, og ofte var de plantet på graven til gårdseieren. Det kan hende det er derfor man også kan se slike store trær midt ute i dyrkbar mark. Eller kanskje fordi bonden ikke hadde hjerte til å hugge det ned. Uansett; trærne er som regel gedigne. Store eiker eller bøker eller furutrær. Tenk dere da; det lille sennepskornet faller i gjorden og spirer. Og blir til et slikt gedigent sennepstre. Sennepstrærne kan bli kjempestore. Fra det lille frøet. Et gedigent tre med masse, masse nye sennepsfrø. På samme måte skjer det med såkornet. Eller, såkornet blir ikke til et stort tre, men det blir til mange flere korn. Og de kornene gir igjen enda flere korn. En økende sirkel som gir overskudd og nye avlinger.
Begge disse lignelsene er bilder på Guds rike, der en mann som ble født for over to tusen år siden nå i dag har millioner med tilhengere. Der et lite vennlig ord kan spre seg og skape endringer i et helt miljø. Der et enkelt offer får konsekvenser for en hel menneskehet. Jeg forsøkte å forklare for konfirmantene på torsdag som var, fortellingen om bonden som ga bort korn til alle nabobøndene. Bonden var selv viden kjent for den gode kvaliteten på kornet han dyrket frem. Han hadde store åkrer og god avkastning på avlingen hver høst. Likevel; i stedet for å selge unna alt kornet han ikke trengte til neste års avling, så gav han korn bort til nabobøndene slik at de også kunne så av samme avling. Hvorfor gjorde han det? Jo, argumentet var enkelt. ”Hvis nabobøndene dyrker dårligere korn enn meg, så krysses mine aks med naboenes aks i bestøvingsprosessen. Og da blir min avling forringet. I stedet gir jeg bort korn slik at naboene kan dyrke av samme kvalitet. Derved får jeg en god avling til neste år, og det samme gjør naboene mine.”
Slik gir gavmildhet glede for andre og for en selv. Slik blir et lite frø til en stor vekst. Kanskje gav nabobøndene korn videre til sine naboer igjen. Kanskje det lille sennepskornet ble til en stor skog der dyreliv og fugleliv kunne trives og mennesker kunne høste av jordens grøde. Kanskje deg gode ordet du sa til en forbipasserende spredte seg og reddet vedkommende fra en avgrunn hun eller han kanskje sto på. Kanskje den gode gjerningen du gjorde for en bekjent resulterte i at din bekjente gjorde gode ting bor sine bekjente.
Såmannssøndagen handler om det lille som blir til det store. Om gudsriket som bryter frem gjennom Guds små ord som sås i mennesket. Så kan man spørre seg selv. Gudsriket. Er det her hos oss? Er vi mennesker med våre handlinger med på å bygge eller rive ned grunnlaget for Guds rike her på jord? Eller er Gudsriket noe vi pent og pyntelig må vente på til når Jesus kommer igjen? Dagens tekst sier at Gudsriket er noe som vokser frem. Fra det bitte lille til noe stort. Til noe som er større enn oss. Til noe som er så stort at andre finner plass til sitt i ly av det. Guds ord er levende og virkekraftig, sa Paulus til hebreerne. Et gudsord er skarpere enn et tveegget sverd. For det kan vekke noe i en som en ikke visste var der. Eller som man hadde fortrengt. Og ved et lite ord kan masker kløyves og sjeler gjøres hele. Et liv kan stables på bena igjen og en ny hverdag kan vokse frem. I enkelte afrikanske land hilser en på hverandre, ikke med ”Hei!”, men [savubohna] som betyr ”Jeg ser deg. Jeg ser deg som den du er. Jeg ser deg som deg.” Det lille ordet inneholder så mye.
Som jenta som satt rett ovenfor en annen kvinne på bussen på tur til byen. Og som helt fascinert kikket bort på henne og syntes hun hadde en slik naturlig vakker fremtoning. Hun var ikke modellpen. Og ikke var hun ung. Men hun var vakker. Naturlig og genuint vakker. Og jenta hadde så lyst til å si det til kvinnen, men hun turde ikke. Så hun skrev en lapp og på den sto det: ”Hei. Jeg turde ikke si noe til deg, i fare for at jeg kunne bli misforstått. Derfor skriver jeg dette til deg nå: Du er utrolig vakker.” Og når jenta skulle gå av bussen, stakk hun lappen i hånden på kvinnen. Hvem vet, kanskje leste ikke kvinnen lappen. Kanskje gjorde hun det og tok det til seg og ble et annet menneske. Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at jenta tok en sjanse. En sjanse vi alt for sjeldent tar. En sjanse på oss selv i møte med andre.
Et lite frø kan bli til et stort tre. Redwood-trærne i USA kan bli opptil 120 meter høye. Det er høyere enn Oslo Plaza.
Et ord, en setning kan endre et helt liv. Kristus er verdens lys, han vil også være vårt lys. Størst av alt er kjærligheten. Jeg ser deg for den du er. Ikke for noe annet.
En god gjerning kan bygge en bedre verden. Rock i Vågen fikk inn 15130,- til jordskjelvofrene på Haiti.
Sammen kan vi bygge Guds rike. Her og nå. Og langt inn i evigheten. Slik bonden sår kornet på åkeren og høster av den når den har vokst seg moden.
