Tegnet med fingeren i sanden også.
Han snakket ofte i bilder.
Bilder de forsto.
Ikledte sannheten lignelsenes varme sammenligninger.
Han var ikke en sint mann.
Bare innimellom.
Når folk var helt og totalt på villspor i sin uvitenhet.
Han var vis. Og modig.
Raus.
Og tydelig. – når han var i det hjørnet.
Allegoriens mester.
Kjærlighetens formidler.
Enkel i sitt budskap.
Og nær.
Bare så synd tiden har endret seg på 2000 år så folk ikke skjønner språket like godt som de gjorde før.
Ikke kan man kle av sannheten heller.
Ingen liker den nakne sannhet.
Eller gjør vi det?
Tror ikke det er snakk om å ikke skjønne språket, tror heller det er mer at mennesker er blitt utrolig "flinke" til å undertrykke språket, budskapet og hva det formidler. Man drukner i inntrykk fra verden, intrykk som formidler alt annet enn det budskapet som så gjerne skulle vært i høysetet. Man er blitt flinke til å ta den enkle veien, å ikke følge den smale sti.. Og for å følge den smale sti er det vel nemlig Han og Hans budskap vi burde følge…