Maria Budskapsdag

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria:

«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
for dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og kom i hu sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Preken

I Lukasevangeliet begynner historien om Jesus med fortellingen omm Elisabet og Sakarja. Om Sakarja som får besøk av en engel som sier til ham at Elisabet, Sakarjas kone, til tross for at hun er godt opp i årene, skal bli med barn. Elisabet skal få en sønn; Johannes. – en sønn som skal gå i forveien som profet, men en ånd og kraft som som er så sterk og klar at den sammenlignes med Elia. Lukas begynner altså med et mirakel: Elisabet blir gravid!

Når Elisabet er i sjette måned av svangerskapet, skjer det som vi minnes i dag på Marias budskapsdag. Engelen Gabriel sendes på ny ut fra Gud, men denne gangen til Nasaret: ikke til mannen Josef, slik som Sakarja, men direkte til Maria. Til Maria: ei ung, jødisk kvinne, ennå ikke innenfor trygge samlivsrammer. Og Maria blir redd. Redd for engelen, redd for åpenbaringen. Men også redd for det engelen sier til henne: hun skal bli med barn, og det uten å ha vært sammen med noen mann. Og engelen sier til henne:

”Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet bli født, og være hellig og kalles Guds sønn. Og hør: din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kaldt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.”

Tenk hva Maria måtte ha følt. Først, så kommer det plutselig en engel til henne, og ikke en hvilken som helst engel, men Gabriel: en av de største og første, med all den kraft og uttrykksfullhet som han beskrives med i Det gamle testamente. Og så sier han til henne at hun skal bli gravid. Utenfor ekteskap.

Tenk.

Ung kvinne. Gravid. I Nasaret for over 2000 år siden.

Tenk hva Maria måtte ha følt av frykt og usikkerhet! På samme måte som mange unge jenter føler det i dag. Alene hjemme på badet hos mor og far. Med en graviditetstest som lyser blått for graviditet.

Er det rart Maria skynder seg opp til Elisabet? Kanskje hun skynder seg før noen oppdager hva som har skjedd, før hun utsetter seg selv for fare. Kanskje hun skynder seg for å snakke med Elisabet, for å snakke med noen hun vet kommer til å forstå. Som selv har vært vitne til noe lignenede. Kanskje hun skynder seg for å snakke med Elisabet om hvordan hun skal fortelle det som har skjedd til Josef og foreldrene sine.

Maria trodde det engelen sa til henne. Hun aksepterte det. Men jeg tror også hun var både redd og usikker akkurat der og da.

Og tenk! I rask gange opp fjellveien. Med ei himmelsk åpenbaring friskt i minne. Med usikkerhet, redsel og på samme tid glede: å bli møtt av Elisabet som føler på seg og på barnet i magen hva som har skjedd med Maria. Som sier de betryggende ordene: ”Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv!”

Åh, for en lettelse! Lettelse over å finne forståelse og aksept. Over å finne glede og fryd. Over å bli møtt og tatt imot med åpne armer. Og Maria, Maria blir så glad at hun bryter ut i lykke og lovprisning over det som har skjedd og det Gud har gjort mot henne: ”Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser!”

Maria ble tatt imot med åpne armer av Elisabet. To sterke kvinner litt på siden av samfunnet, som gjennom sine erfaringer blir midtpunktet i dag. To barn: Johannes, døperen som kom først. Og Jesus, Guds sønn og Marias sønn som viste oss Guds nåde gjennom det offeret han gjorde for oss på langfredag. Og lovsangen. Lovsangen som runger. Gleden over barnet, gleden over å få tjene med sin kropp og sin ånd. Gleden over at akkurat hun, Maria, er den som skal bære frem Guds plan.

Dette er dagen vi minnes Maria. Den unge kvinnen som ble mor. Dette er dagen vi sammen med henne gleder oss over barnet som unnfanges i mors liv. Som bæres frem av mors liv.

Og hva er vel flottere da enn å feire gudstjeneste sammen og nattverd sammen og dåp av tre små mirakler som vi kan få følge gjennom deres liv. Tre barn. Guds barn og våre søsken.