Mysteriet.
Det er ikke mye snakk om Jesu tid i dødsriket.
Likevel så markerer vi i år påskenatt: mysteriets natt. Natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende sto opp fra dødsriket.
Det er nesten som tatt ut av et dataspill: en kjempende Kristus, hvis død fikk forhenget i templet til å revne og jorden til å slå sprekker; med sår i siden, risp i pannen etter tronekronen, hull i hender og føtter etter korsfestelsen. Rakrygget og klar til kamp. I kamp. Med dødens og ondskapens krefter.
Men det er ikke et dataspill. Det er virkelig. Og det er ikke den ydmyke Jesus vi kjenner fra fortellingene om barna og om to fisker og fem brød. Nei, dette er den delen av Kristus de færreste kjenner. Den Kristus som kjemper for oss, for å overleve, for å kunne utslette all ondskap og så stå opp.
Kristus kunne ikke bindes av dødskreftene. Og han kjempet, slik at døden ikke skulle kunne holde oss mer. Slik at døden ikke skulle skille oss fra felleskap med Gud.
Dette er vanskelig. Bibelen forteller svært lite om denne natten. Jeg forstår det ikke fullt ut. Og ikke skal jeg det heller. Det er ikke alt vi skal kjenne og forstå. Og ut av det vi ikke helt kjenner og ikke helt forstår, kommer troen og mysteriet til syne. For dette er virkelig et mysterium. Og likevel ikke. Troen på Jesus Kristus, Guds sønn, fri for all lyte, som frivillig bar korset sitt opp til Golgata, som frivillig lot seg korsfeste: den troen bringer oss til felleskap med den Gud som var redd, som var livredd, men likevel fullførte sin frelsesplan med oss. Og som kjempet som ingen før og ingen etter har kjempet. For oss. For et evig liv. For en ny start. For at nåden virkelig skulle bli synlig i verden. For med Kristi offer bekjempes synden, bekjempes ondskapen og nåden kommer til syne.
I natt er mysteriets natt. En kirke i mørket med ett lys: påskelyset inn midtgangen. Kristi lys. Når et lys bæres inn i mørket, forsvinner mørket, uansett hvor lite lyset er. Og fra ett lys tennes andre lys, til det til slutt er så sterkt at vi ikke klarer å se direkte på det. Kristus kjempet for oss denne natten. Og han overvant døden. Sto opp. Og hans lys – Guds nåde, har virkelig fått muligheten til å gjennomstrømme våre liv.
Dette var herlig å lese. Kompakt og gjennomført. Forbilledlig. :-)Det er jo nettopp sånn det er: Vi kan ikke lodde dybdene i denne natten. Da det skjedde som hele kirka vår er fundert på, selve oppstandelsen, da fikk ingen se; steinen ble ikke rullet bort før etterpå. Men lyset har vi, og det er både klart og talende, mer enn mange ord.Takk! Og fortsatt god påske!
Nei, natten legger ikke opp til en lang preken. Håper du har hatt en god påske!Var forresten på en første juledag for noen år siden i Bergstaden Ziir. Mener det var du som hadde gudstjenesten, du sto og sang med en malmfull røst. Var flott. Og prekenen er en av de få jeg husker: den hadde tre lag: Et for barna, ett for de voksne og ett for oss teologer. JEg satt helt på kanten av benken og fulgte med. Meget godt gjort!