Å gi navn – Jesu navnedag

13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
14 For han vet hvordan vi er skapt,
han husker at vi er støv.
15 Dagene mennesket får, er som gress,
det blomstrer som blomsten på marken.
16 Når vinden farer over den, er den borte,
stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
over dem som frykter ham.
Hans rettferd når til barnebarn,
18 til dem som holder hans pakt
og husker hans bud,
så de følger dem.

Andre lesetekst 

8 Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket! 9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet,10 så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det i kraft av Jesu Kristi nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde.11 Han er
den steinen dere bygningsmenn vraket,
den som er blitt hjørnestein.
12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Prekentekst 

20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Preken

Hva skal barnet hete?

Spørsmålet stilles i dåpen.

I dag heter barnet Eva Elisabeth

.
Det å gi navn er vanskelig. I alle fall når det gjelder den nyfødte. For navnet skal bæres et helt liv. OG det gir identitet, det gir et merke som er ditt. Jeg for eksempel, heter Maren Ninni Arnesdatter Lockertsen. I det navnet ligger det historie. Røtter. Arv. Maren var min tippoldemor. Ninni min mormor. Lockertsen er min mors slekt. Og pappa heter Arne. Navnet mitt sier så mye mer enn bare bokstavene, når jeg tenker etter.

Etter jødisk skikk fikk Jesus navn etter åtte dager, den dagen han ble omskjært. Jesus bar Josef. Jesus, sønn av Josef. I det lå det uendelig mye. For skikken var, at idet far til barnet sa barnets navn, så erkjente han også farskapet. Ansvaret. ”Dette er min sønn.”

Og det gjorde Josef. Tross all tvil og all redsel. For det er ingen tvil om at det lille underet i krybben var en skandale for både Josef og Maria. Ugifte som de var. Unge. Og, sett i folkesladderets lys; et barn født utenfor ekteskap og ved en annen mann. Den eneste som trodde Maria og hennes historie var Josef. Han, som fikk besøk av engelen i en drøm. Og som sa på den åttende dagen: Dette er Jesus. Min sønn. Jeg tar ansvaret. Jeg skal være hans jordiske far.

Jesus fikk sitt navn. Et navn som ligger på folks lepper ennå den dag i dag. Og som bærer med seg uendelig mye innhold. Et lite barn i en krybbe. Et mirakel der Gud blir menneske som oss. En ungdom som lærer i tempelet. En ung mann som velter pengebord og holder armene åpne for mennesker med feil og mangler. Jesus. Et navn og så uendelig mye mer.

Vi er nå litt over atten timer inn i et nytt år. Året heter 2012. Bak oss ligger 2011. Året 2011 bærer mye med seg i sitt navn. Både lede og sorg. Fortvilelse og lykke. Mange ting er blitt gitt navn iløpet av året som har gått. Ondskapen fikk et navn i sommer. Revolusjonen fikk et navn. Ja, til og med stormene har fått navn. I seg, bærer 2011 en hel verden, et år i vår verden, et år i vårt liv. Med alt det inneholder. 

Og vi? Vi er blitt sterkere. Ett år eldre. Ett år rikere på livserfaring. Nå gjelder det for oss å finne ut hva navnet 2012 bærer med seg. Hva a 2011 har innehold som vi vil ha med oss inn i 2012. Hva vi vil skal være 2011 og bare 2011.

Vi må finne ut hva barnet skal hete. Og hvem som skal ta ansvaret for det. Det er kun et svar. Barnet heter 2012. Og vi er dets foreldre. Det er vårt å oppdrag. 

Dåpsbarnet i dag heter Eva Elisabeth. Guds barn og vår søster. Hun er like liten og avhengig som det Jesus var. Avhengig av foreldrenes kjærlighet og omsorg. Avhengig av faddernes råd og veiledning. Eva betyr liv. Pust. Den første Eva var moderen. Hva vår Eva blir, vet vi ikke ennå helt fullt. Men vi kan få være med å påvirke. Og gjennom 2012. 2013. 2014. 2015. -kan foreldre og familie se lille Eva vokse til. Slik Josef og Maria så Jesus vokse til. Slik vi kan se 2012 vokse til. Et nådens år? Ja, det må det være etter alt 2011 har båret med seg. Så må vi be om at 2012 blir et fredens år. Et nådens år. Der vi er med og oppdrar året til fred, forsoning og kjærlighet.