PKU? Say what?

Jeg føler vel, at når jeg er kommet vel inn i første studieuke, at det er på sin plass med et lite innlegg om hva det er jeg EGENTLIG driver på med. Bergen og slikt.

For det første.

Vi prestene i nord er så heldige å få tre måneders finansiert studiepermisjon hvert tredje år (nok et argument for å dra nordover, hvis du ikke hadde nok av dem fra før). Jeg har nå fått innvilget min første studiepermisjon, og tilbringer denne i Bergen, nærmere bestemt på PKU – pastoralklinisk utdanning på Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Pastoralklinisk sa du?

Jepp.

Pastoralklinisk utdanning / Clinical Pastoral Education (heretter kun PKU) er en videreutdanning for blant annet prester og diakoner som har sitt opphav i USA, nærmere bestemt ved Anton Boisens pionerskap. Utdanningen er tett knyttet til sykehuspresttjeneste, og i Norge tilbys utdanningen blant annet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Modum Bad og nå nylig altså Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Men hva er egentlig PKU? Jo, PKU er det man kaller en prosessuell utdanning. Som student gjennomgår man en modningsprosess gjennom studiet. Grunnlaget for denne prosessen er egen læring og ansvar for denne, samt veiledet refleksjon over praksiserfaring.

Min prosess startet allerede da jeg leste emneheftet for ca et år siden, og for fullt da jeg skrev min studiepermisjonssøknad i høst; en ti-siders tekst der jeg gav et innblikk i egen livshistorie, troshistorie og forståelse av prestetjeneste og meg selv som sjelesørger. Og vel innlosjert på sykepleierhybel ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, består mitt PKU av disse elementene:

1. Gruppeveiledning
Dette er fellesmøter der studenter/veileder arbeider med verbatim (samtalerapporter), preken/gudstjenestegjennomgang, refleksjonsnotater og forelesninger. Til denne veiledningen skal jeg som student bringe med meg erfaringer fra tiden i studiet og egne refleksjoner over disse erfaringene.

2. Gruppedynamikk/egenerfaringsgruppe
I denneprogramdelen fokuseres det på studentens egen person, samt erfaringer fra eget liv, livs- relasjons- og troshistorie. Målet er å integrere personlige og faglige erfaringer, for slik å få dypere kjennskap til seg selv og egen måte å opptre på i møte med en selv og i samspill med andre. Med andre ord: verdifull informasjon for å kunne forstå seg selv som sjelesørger.

3. Undervisning
Over tema som gir teoretisk støtte til refleksjonsprosessen i klinisk sjelesorg.

4. Klinisk praksis
Hver student har et avgrenset arbeidsområde knyttet til faste avdelinger på sykehuset (jeg er på Geriatrisk avdeling). Oppgavene her kan variere fra sjelesorg for pasienter og pårørende, forkynnelse, gruppevirksomhet og veiledning/støtte i tverrfaglige team.

5. Litteraturstudium
Anslått til ca 500 sider relevant sjelesorgfaglig litteratur.

6. Individuell veiledning
Hver uke har hver student 50 min. individuell veiledning, der stoff fra eget liv/klinisk praksis/prosessnotater fra egen logg etc. ligger til grunn for veiledningen.

For å oppsummere litt. PKU er:
– sykehuspresstjeneste / pastoralklinisk tjeneste
– sjelesorgfaglig utdanning
– individuelt og gruppebasert studium under veiledning

PKU kan tas i tre ledd, samt bygges til en mastergrad.

For studiet som jeg går på, PKU 501, er det lagt noen læringsmål som skal danne grunnlaget for egne læringsmål, delt inn i følgende tre deler (sakset fra emnebeskrivelsen):

For læringsområdet ”personlig kompetanse” – er læringsmålene følgende:
– økt bevissthet om seg selv og sin identitet / funksjon som sjelesørger i lys av egen historie, kulturell kontekst, relasjoner og gudsbilde
– fordypet bevissthet om hvordan egen være- og arbeidsmåte virker på andre
– identifisert og artikulert viktige teologiske tema, verdier og erfaringer som påvirker funksjon og selvforståelse som sjelesørger  

For læringsområdet ”teoretisk kompetanse” –  er læringsmålene følgende:
– innsikt i og kunnskap om egen trostradisjon og teologi
– kunnskap om samfunnsvitenskapelige fortolkninger av menneskelig atferd som er relevant for sjelesørgerisk arbeid
– kunnskap om viktige faktorer som former samspillet mellom konfident og sjelesørger
– kunnskap om hovedretninger innen sjelesorgfaget, historisk og aktuelt 

For læringsområdet ”integrasjonskompetanse” – er læringsmålene følgende:
– evne til å holde kliniske erfaringer og teologiske kunnskaper sammen på en integrert måte
– evne til å anvende den kliniske læringsmodellen som middel til faglig og personlig vekst
– evne til å formulere konkrete mål for faglig videreutvikling basert på personlig styrke så vel som svakhet, sårbarhet og grenser
– utvikle en aksepterende grunnholdning, evne til aktiv lytting og empatisk / respektfull respons som sjelesørger
– grunnleggende ferdigheter til å initiere, administrere, fordype og avslutte sjelesorgrelasjoner

Så som dere leser, har jeg en spennende tid foran meg, der jeg selv, Geriatrisk avdeling og pasientene der, og mine medstudenter er i fokus. 55 dager i refleksjon og møter med mennesker. Mennesker med unike historier som jeg får ta del i.

Skummelt, men spennende.

Og ufattelig nyttig.