Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.» Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter. Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona! Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!
Det er ingen som lenger kler seg i sekk og aske på askeonsdag. De gjorde det før. Nå er det kanskje et fåtall som i det hele tatt tenker på faste. Eller på å faste.
Med mindre man ikke av medisinske årsaker er nødt til å gjøre det.
For det er det de fleste kanskje forbinder fasten med – å slutte og spise. Iallefall før solen er gått ned.
For meg handler det om å endre litt fokus. Søke inn i seg selv. Stenge ute det som forstyrrer i hverdagen. Ja, kanskje bli litt mer kontemplativ av meg. Litt langsommere. I en hverdag der stress og prestasjonsjag rår, er det godt å få litt i overkant av førti dager, nærmere bestemt førtifem, med litt mer ro. For søndagene er ikke fastedager. Det er oppstandelsesdager. Festdager i fasten.
På samme måte som jeg noen ganger møter mennesker som skjer skjevt på meg når jeg nevner faste, møter jeg noen ganger mennesker som sier til meg; “Jammen, hvordan kan du tro når du ikke får noen tegn? Det kan jo ikke bevises!” Spørsmålet sender meg inn i undringens landskap. Ja, hvordan kan jeg det? Ser jeg tegn? Ser jeg bevis?
“Troens øye ser det” heter strofen i Deg være ære, påskesalmen over alle påskesalmer. Det er klart, en kan redusere religiøst tro til emosjoner, til psykiatri, til affekter og bekreftelser. Men likevel, likevel er det mer enn det.
Martin Luther snakker om Guds masker i verden – Larvae Dei. Han snakker om at møtet mellom mennesket og guddommen blir for sterkt hvis de møtes ansikt til ansikt. Derfor iklér Gud seg masker for slik å være tilstede i verden. Ja, hele skaperverket, definerer Luther som Guds maske. Enhver skapning. Ethvert menneske. Ja, til og med Guds taushet er en maske. Uforståelig, dunkel, innimellom desperat og fortvilende.
“Hvorfor meg?” spør mennesket seg selv.
“Her er mer enn Jona.” sier Jesus. “Her er mer enn Salomo.” Ett tegn. Ikke noe annet enn ett tegn. Jona-tegnet. Tre dager i jordens dyp. Oppstandelsens tegn.
Det er lenge siden Jesus sto opp. Likevel, så står han opp gang på gang. Iallefall gjør han det for meg, i mitt møte med Guds masker i verden. I mine møter med mennesker gjennom dager, uker, år. Og jeg blir påmint, gang på gang om at ethvert menneske er mer enn du tror. Mer enn Jona. Mer enn Salomo. En flik av en guddom som går sammen med oss, som lider med oss, som helbreder oss.
Jeg er tre måneder i sykehuspresttjeneste. Jeg treffer mennesker som roper i sin nød og fortvilelse mot Gud og mot de som er nær. “Hvorfor meg?” Vi kan ikke vite. Men vi kan forsøke å være mer enn Jona. Mer enn Salomo. Legene gjør alt de kan for å redde liv. Sykepleierne også. Og jeg, jeg lytter til menneskenes fortellinger. Menneskenes rop. Gråt.
På morgenandakten i morges, så snakket andaktsholderen om to latinske begrep. Imitatio Christi og Conformitas Christi. Det første, Imitatio, betyr å etterligne Krisus, følge Kristus. Mens Conformitas betyr å bli likeformet/ å lignes med Kristus. Forskjellen er kanhende marginal. Men likevel – å etterligne noe trenger ikke være helhjertet. Men å bli likeformet med, kan ikke være noe annet enn av hele hjertet. En lege, som ikke av hele sitt hjerte forsøker redde liv, er kanhende ingen skikkelig lege. På samme måte som en prest som ikke viser Guds kjærlighet og nåde til mennesker ikke er en skikkelig prest.
Kanskje det handler om å bli hele mennesker. Iallefall forsøke. Helhjertet.
Ett tegn. Jona – tegnet.
Jeg leter ikke etter flere.
Trenger det ikke.
For hver dag, hver dag møter jeg mennesker som viser meg Gud.
Og de er mer enn vi vet, disse menneskene som vi møter.
Mer enn Jona.
Mer enn Salomo.
Og det takker jeg for.
Dagens spørsmål:
Hva tror du på?
