Å spise sjokoladen
Som ligger på stuebordet
Så enkelt
Å glemme å
Legge seg tidlig
Rote til kontorbordet
Stuebordet
Kjøkkenet
Livet
For så å få høre
Ad omveier
Bekreftelsene
På at jeg har falt inn
I gamle mønstre
Da er det godt!
At jeg har
En lyskilde
Et gnist i min hverdag
Som får meg til å le
Fnise høylytt
Riste på hodet
Dagdrømme
Som ad omveier
Vekker refleksjonen
Og får meg til å stille meg selv de viktige spørsmålene
Hvem er jeg?
Hvor er jeg?
Hvor skal jeg?
Hva skal jeg der?
Så i og med
At jeg er meg selv bevisst
At jeg er på vei inn i gamle mønstre
Så klarer jeg kan hende styra unna fristelsen
