Skaperverkets dag

4 Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner.11 Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12 Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der.13 Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj.14 Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.

15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.

Lesetekst 2 Rom 8,19-23

19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Evangelietekst Mark 6,35-44

35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

Preken

I dag vil jeg snake om en ting. En ting som rommer hele livet og alt som rører seg.

I dag vil jeg snakke om tro.

Troen er en gave til oss. Gitt av Den Hellige Ånd. Av Gud. Gud har gjort det slik at vi kan tro. Og ved troen alene, som Luther sier det, ved troen alene blir vi rettferdiggjort.

Men hva betyr så det? Jo, det betyr at den som tror på evangeliet, kjærlighetens evangelium om Jesus som ga seg selv for oss blir rettferdiggjort. Fri for all synd.

For med troen på den treenige Gud Fader, Sønn og Helligånd – Skaper, Frigjører og Livgiver, så kommer et liv i kjærlighet. Et liv i kjærlighetens vandring, på søken etter å gjøre godt og rett og riktig. Ja, det er ikke alltid man klarer det. Vi er ikke perfekte. Vi er ikke Gud, vi er kun skapt i Guds bilde. Men i det at vi er skapt i Guds bilde, ligger også muligheten for å kunne vise like mye kjærlighet som det Gud gjorde. Som det Gud gjør.

I bibelen heter det at du skal elske Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det første og det største bud. Men det andre er like stort. Du skal elske din neste som deg selv.

Og hvis da vårt inneste oppdrag er å elske Gud – Skaperen av himmel og jord, og vår neste som oss selv – hva da med Skaperverket? Og hvem er så vår neste i et Skaperverk-perspektiv?

I vår tro, så er det dobbelte kjærlighetsbudet sentralt. Noen vil kalle det et av de få kjernepunktene som vi alle kan være enige om og som har en betydning for de aller fleste, kristen eller ikke. På mage måter er det dobbelte kjærlighetsbudet allmengyldig. Og den kristne grunnpilar. Det mye av vår tro hviler på.

Dette dobbelte kjærlighetsbudet gjennomstrømmer hele bibelen. Vi ser det i teksten fra 1. Mosebok som vi leste. Om skapelsen av jorden og vår plass i dette store Skaperverket.

Jeg spurte på juniorklubben på fredag – vet dere hva et Skaperverk er? Ungene visste ikke med det første. Jo, sa jeg, svaret er enkelt. Der finnes bare et skaperverk. Og det er den verden – den jorden – det universet vi er en del av.

Vi er en del av det. Og vi er satt til å forvalte det. Det er vårt ansvar. For hvis ikke vi skal forvalte, bestemme og verne om vår jord, hvem skal da gjøre det?

Disiplene sto og visste ikke hva de skulle gjøre, når folkemengden telte fem tusen menn og i tillegg kvinner og barn og de skulle ha mat. De hadde ikke nok mat, trodde de. Men Jesus ba de se etter, og det viste seg at de hadde fem fisker og to brød. Av det delte de ut og det ble nok mat til alle, ja det ble til og med masse til overs!

Hva sier det til oss? Jo det sier til oss at det er mulig, selv om man tror at man ikke har noe, så har man noe. Og selv om man tror det er for lite, så kan det vise seg å ikke være det.

Når nå, i 2012, klimakrisen holder på å ødelegge vårt Skaperverk; flommer strømmer, stormer raser, solen skaper tørke og tørke og tørke, da lider vår neste. Våre medmennesker. Vår neste mister hus og livsgrunnlag. Vår neste sulter. Vår neste tørster. Vår neste dør av sykdommer som kunne ha vært kurert.

Alt fordi vi ikke har vært flinke nok til å ta vare på det Skaperverket vi er satt til å bestemme over – vår jord. Kan vi gjøre noe med det? Kan vi tro at vi kan gjøre noe med det?