Den norske kirke (Dnk) har i mange år debattert homofili, homofilt samliv og likekjønnet ekteskap. Debatten har foregått på mange nivåer: I prestekollegiene, ved fakultetene, blant biskopene, i lærenemd og på kirkemøte. Ikke minst har samtalen gått blant kirkefolk flest.
Parallelt med den kirkelige samtalen har kirkas praksis vært i endring. Allerede i 1995 kom uttalelser fra Dnks biskoper som slo fast at homofilidebatten ikke var kirkesplittende. Siden 1999 har offentlig samlevende homofile innehatt vigslede stillinger i Dnk, i fullt sakramentalt fellesskap. De siste årene har mange prester utført forbønnshandlinger for likekjønnede par i kirker over hele landet, flere steder med uttalt støtte fra prost og biskop.
Homofilt samliv er rett og slett ikke et problem for kirka lenger. Ikke alle vil være enige i den påstanden, men vi er mange nok som mener det til at det er sant likevel – der vi er.
Men et viktig stykke arbeid gjenstår. I den nye ekteskapsloven står det i §16: “Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet.”
Vår gjeldende vigselsliturgi tar ikke høyde for denne situasjonen. Vi trenger en avklaring, og det raskt. Den diskrimineringen vi er bundet til i dag, gir oss som kirkefellesskap et stadig voksende troverdighetsproblem. Det er grenser for hvor lenge vi kan tale med to tunger.
Vi som står som underskrivere av dette innlegget har alle erfaringer med å møte likekjønnede par som ønsker å gifte seg i kirka. Vi regner med at det ikke er vanskelig å forstå hvor tungt det er å være bundet til å avvise mennesker man gjerne skulle tatt imot. Det paradoksale i situasjonen er at Dnks offisielle uttalelser om saken slår fast at det i kirka finnes to likestillte syn på homofilt samliv, mens praksisbare tilrettelegger lovlig liturgi for det ene av disse synene. Samvittighetsfrihet er et honnørord i den kirkelige debatten, men i praksis er dette en frihet som kun den konservative fløyen får nyte godt av.
I 2010 ble det opprettet et utvalg som skulle “utrede premisser for en kirkelig samlivsetisk tenkning og veiledning” for Dnk. Dette utvalget jobber nå på overtid, og vi er mange som er utålmodige. Forrige ukes uttalelse fra preses Helga Byfuglien om utvalgets arbeid var på mange måter skuffende, idet hun åpnet opp for at arbeidet med ny vigselsliturgi kan bli avvist.
Den teologiske debatten om temaet har allerede pågått lenge, og den videre samtalen må nødvendigvis føres på andre arenaer enn i avisspaltene. Vi vil likevel si at for oss er det uforståelig at prester og teologer som stilte seg positive til parterskapsinstitusjonen ikke skal kunne akseptere likekjønnet ekteskap som en ordning som er verdt kirkas håndslag, forbønn og velsignelse. Som kirke kan vi ikke aktivt forme detaljer i norsk ekteskapslovgivning. Men vi kan aktivt forme hvordan vi ser og møter mennesker.
Det er ingen grunn til nøling. Tiden er inne. Ja, mer enn det: Tiden er overmoden! Vi trenger en vigselsliturgi som ivaretar alle par, både likekjønnede og ulikekjønnede!
Svenska Kyrkan klarte det i 2009. Den Danske Folkekirke kom etter i 2012.
Liturgiforslagene ligger der, både her hjemme på berget og i våre søsterkirker. Det å lage en ny liturgi er strengt tatt ingen vanskelig sak, dersom viljen er der.
Vi har valgt å sette ord på vårt engasjement gjennom et opprop. Vi ønsker at så mange som mulig av kirkas ansatte og valgte medlemmer, sammen med mange, mange flere, setter sitt navn under oppropet. Tiden er inne for å synliggjøre at vi finnes, og at vi er utålmodige. Ny vigselsliturgi – NÅ!
Gå inn på underskrift.no og signer oppropet Ja til vigselsliturgi for likekjønnede ekteskap!
Maren Ninni Arnesdatter Lockertsen – kapellan II i Sør-Varanger menighet
Harald Hauge – sokneprest i Brekken og Glåmos menigheter
Thore Wiig Andersen – kapellan Øyestad sokn
Trackbacks:
http://www.vl.no/kristenliv/opprop-mot-kirkelig-homovielse-haler-innpa/
http://www.vl.no/kristenliv/1-200-har-signert-opprop-for-kirkelig-homovielse_1/
One thought on “Kronikk | Ja til vigselsliturgi for likekjønnede ekteskap!”