For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Den lutherske presten Zephania Kameeta, som etter Namibias frigjøring i 1990 ble visepresident i det nye parlamentet, sa en gang:
“Lovet være Herren fordi hans rop fra korset fullbragte Guds frelsesløfte. Hvert slag i ansiktet, hvert spottende ord, hvert hammerslag som nådeløst slo spikrene gjennom hendene hans, var forutbestemte skritt mot målet, verdens frigjøring. Målet var frigjøring av hele skaperverket og opprettelse av Guds rike på jorden, et rike bygget på sannhet og fred. Ikke en hvilken som helst fred, ikke en slik fred som er påtvunget under panservogner, køller, gevær og hunder, men den freden som strømmer fra Guds kjærlighets uuømmelige kikde, fra selvoppofrelse og tjeneste for Gud og medmennesker.”
For tredje gang står Paulus foran et besøk til menigheten han grunnla i Korint i årene 49 til 51: ei menighet som er tydelig splittet, og som har begynt å tvile på Paulus og det han har sagt og gjort de forrige gangene han har besøkt dem. Menigheten har fått besøk av noen andre jødekristne som har virket blant dem og som, ifølge Paulus, har forkynt et annet evangelium enn ham selv. Paulus karakteriserer dem som både kunnskapsrike og flinke til å preke, men også som personer som skryter av seg selv og det de kan gjøre og som konkurrerer og sammenligner seg med hverandre. De tar også imot støtte for egen del, slik at de også på den måten blir til byrde for den allerede ganske fattige menigheten.
Dette liker ikke Paulus. Ikke har han bare selv mistet innflytelse i menigheten, men i tillegg ser han fremgangen til de nye forkynnerne føre til splittelse i menigheten – mellom de som vil følge de nye forkynnerne, og de som vil følge Paulus, han ser menigheten bli utnyttet, og han ser de nye forkynnerne skryter, er arrogante og overlegne i det de forkynner og gjør. Andre Korinterbrev er et oppgjør med dette, og et forsvar for Paulus – et oppgjør som kulminerer i den teksten vi leste akkurat nå:
For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Mi bestemor brukte å si: “Som din dag er, så skal din styrke være.” Ingen av oss er perfekte mennesker uten feil og mangler. Vi har alle vårt å stri med. Noen av oss har kanskje en venn som er syk. Noen av oss er kanskje selv syke. Noen av oss strever kanskje med å få endene til å møtes i hverdagen. Vi har kanskje alle – en eller annen gang – følt oss like så hjelpeløs, forlatt og fri for styrke som Jesus idet han sa: “Min Far, min Far, hvorfor har du forlatt meg?”
Når lidelsen og bekymringen tar overhånd er det lett å gi opp og føle seg maktesløs. Likevel reiser vi oss gang på gang. Vi holder ut smerten og fortvilelsen fordi vi vet det finnes ei fremtid, et håp om at det en gang faktisk skal bli bedre. Vi mobiliserer styrke i den mest fortvilte situasjon.
Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.
For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Paulus tar et oppgjør med arroganse, med skinnpålagt styrke og selvskryt. Og selv, så deler han sine svakheter med oss. Selv om han ikke eksplisitt sier hva som plager ham, annet enn at det tydelig er alvorlig, deler han det faktum med oss, at til og med han ikke er noe annet enn et menneske med feil og mangler slik som alle oss andre. Og akkurat det at han er et ufullkomment menneske, er det som gjør ham sterk, idet han finner styrke i Guds nåde og Guds kraft til å takle hverdagen til tross for at det er vanskelig. For når vi ser våre egne svakheter, når vi blir de bevisste, det er kun da vi kan lære oss å leve med dem. Det er da vi ser hvor sterke vi egentlig er.
Disiplene kranglet også, slik menigheten i Korint kranglet. Disiplene kranglet om hvem som var den største av dem, på skjærtorsdag rundt bordet, like etter at Jesus hadde innstiftet nattverden. De var ufullkomne mennesker de også. De hadde fulgt Jesus gjennom tykt og tynt, men kjente ikke sine egne styrker og svakheter – Peter skryter av at han vil gå i døden for Mesteren. Men han er den som benekter Jesus. Tre ganger. Likevel vil Jesus bygge sin kirke på ham.
Jesu lidelse var ikke et mål i seg selv, men en del av veien mot fred og sannhet, som presten Kameeta sa. En del av veien mot målet: å vise oss at til tross for våre svakheter, innehar vi en styrke og kraft. En styrke og kraft til å kunne sette oss selv og vår trang til perfeksjon til side. En styrke og kraft til å kunne øse av Guds skaperkraft og kjærlighetskraft, til å kunne bringe den videre i tjeneste til de vi ser rundt oss som kjenner seg hjelpeløs og svak. Kraft til å kunne reise opp, skape fred og til å formidle at Guds kjærlighet til oss er den kjærligheten vi må ha til hverandre.
For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
