Å forklare engler…

Joh 1,47-51

Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

Preken

I dag er det altså Mikkelsmess. En gammel, katolsk merkedag til ære for erkeengelen Mikael spesielt og engler generelt. Og som vi har lest, så er det engler til stede i alle tekstene i dag: Jakob drømmer om engler på den himmelske stige. Paulus påpeker at mennesket er nærmere Gud enn det englene er. Og Jesus møter Natanael med lovord om at han skal få se engler.

Nåså. Mikkelsmess. Peter Halldorf skriver i Hellig År:

“Vi trenger minst en dag i året som kan styrke bevisstheten om englenes tilstedeværelse i våre liv. Mikkelsmesse retter oppmerksomheten vår mot den tynne hinnen mellom det synlige og det usynlige.”

Den tynne hinnen mellom det synlige og usynlige. I grenseland mellom det fattbare og det vi ikke forstår.

Jeg minnes ei alternativmesse i Tromsø for noen år siden. Alle stands, bord og vegger var dekket med engler i alle former og fasonger. Det året var det in med engler. Og det var før Märtha Louise startet opp med sin engleskole og snakket om roseluktene vesener som strødde fjær etter seg. Jeg husker jeg fikk avsmak, samtidig som jeg var litt fascinert, for i mitt hode stemte ikke alternativmesse-englene overens med mine barndomsbilder om fryktinngytende, blendende sendebud fra Gud som førte ut Guds dom, kom med godt nytt og reddet liv i Bibelen.

Og nå i dag er det altså Alle englers dag. Og jeg måtte lese meg opp på hva kirka og Bibelen egentlig sier om disse englene.

Engler nevnes over 100 ganger i Det gamle testamentet. Og nesten like ofte i Det nye testamentet. Det snakkes om utsendinger fra Gud og budbringere til mennesker. Noen ganger med godt nytt, andre ganger for å føre dom. Esekiel har visjoner om vesener med fire vinger og fire ansikter, Sodoma og Gomorra blir ødelagt av engler, og Maria får vite av engelen Gabriel at hun skal føde Guds Sønn, og gi ham navnet Jesus.

Alle disse beretningene om engler har ført til en lang kirkelig tradisjon, mange beskrivelser og til og med et eget englehierarki. Det snakkes om serafer og kjeruber, om troner og hærer, og om erkeengler som Gabriel og Mikael. Og vi synger sammen meg englene hver gang vi feirer nattverd. Til felles har de at de er åndelige skapninger – skapt av Gud for å tjene Gud. Men, som det beskrives, så er det noen av disse som har ”falt”, altså på en eller annen måte brutt med Gud og står i direkte opposisjon til Gud. Den mest kjente kjenner vi som Satan (som betyr motstander) eller djevelen (som betyr baktaleren). Og selv om da engler er satt høyt av Gud, så er det altså vi mennesker satt til å forvalte Skaperverket. Og på samme måte som englene er både og, slik er også vi mennesker både og. Gode og mindre gode.

Angelos betyr sendebud eller budbringer. Englene kommer med bud fra Gud om godt nytt eller mindre godt nytt, og er slik sett ikke selvstendige vesener, men ett med sitt budskap – englene på marken var budskapet til gjeterne om at Guds sønn var født og at de måtte finne ham. Og de er med og beskytter oss. Den katolske kirken har for eksempel et stort mangfold av skytsengler. Det er englene som tar vare på Jesus etter at han har fastet i ørkenen og blitt fristet av Satan. Og det er engler som vokter over de sju menighetene i Johannes’ Åpenbaring.

Igjen og igjen skildres engler som Guds utstrakte kraft til oss mennesker. Det er Gud som kontakter oss gjennom englene, ikke vi som kontakter englene. Vi verken ber eller tilber englene. Vi ber til Gud. Skaperen, Befrieren og Livgiveren – Skaper, Sønn og Hellig Ånd. Og Gud strekker seg mot oss og berører våre liv når vi minst aner det. Ergo blir vi heller ikke til engler når vi dør og forlater denne verden.

…

Mikkelsmesse retter oppmerksomheten vår mot den tynne hinnen mellom det synlige og det usynlige.

Den tynne hinnen mellom det synlige og usynlige. Det er ikke alt vi skjønner og forstår. Slik er vi ganske så lik Natanael som, like før han treffer Jesus for første gang fnysende spør: ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

Det kom noe godt fra Nasaret. Jesus Kristus kom fra Nasaret, og han så Natanael lenge før Natanael så Jesus. På samme måte ser Gud oss, lenge før vi ser Gud. Og kanskje skal vi ikke lete så mye etter håndfaste bevis, men heller gjøre litt mer som Jakob, ta de uforståelige tegnene litt mer på alvor. Åpne opp vår horisont for det som ikke helt kan forstås og erfares fullt ut. Men som likevel kan erkjennes og føles på kroppen. For vi kan jo spørre, og jeg spør meg selv mange ganger, med den bibelske salme som gjenklang: Hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?

Jo gang etter gang etter gang får vi ørsmå glimt inn i denne store kjærlighetens som vi er skapt av og skapt til. Mennesker som vi møter. Som møter oss. Tilfeldigheter som kan endre hele vårt liv. Reddende engler i hverdagen. Med bud om nyheter. Som vil oss vel. Fordi Gud vil oss vel.

Så har jeg kanskje ikke så stor avsmak for alternativbevegelsens engler likevel. De kan godt lukte roser for min del. Men jeg tenker og jeg tror av Vårherre vil oss vel, og strekker seg mot oss i form av vindpust vi ikke kan forklare, og mennesker som gjør vår hverdag til en bedre hverdag enn den var uten disse menneskene. Guds virkekraft i våre liv er utenfor fatteevne. Den er på andre siden av denne syltynne hinnen mellom synlig og usynlig. Og den bryter igjennom og berører oss hver dag.