Å hedre sin far og sin mor og sin sønn og sin datter

Preken holdt på familiegudstjeneste

IMG_20130406_003906

I dag er det mange store og vanskelige ord som er gjenstand for vår undring. Jeg skal lese prekenteksten til dere en gang til, og jeg vil at dere alle sammen lukker øynene, for slik å komme teksten litt nærmere. Forsøk å lytte til hva det er den sier til dere, voksne som barn.

Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.

Nå kan dere åpne øynene. Og vi kan undre oss sammen. Jeg, for eksempel, har kjent en del på det at jeg ikke er forelder denne uken. Men – jeg er barn! Jeg er født av min mor, og jeg var helt avhengig av mine foreldre da jeg var liten og da jeg var ungdom, og jeg tror sannelig at jeg er avhengig av mine foreldre ennå, men kanskje på en litt annen måte enn før. Og i møte med denne teksten, så er det mange ord som kommer frem hos meg, og som jeg trenger hjelp til å få has på.

For det handler om å hedre. Og å herde. Om lydighet og omsorg. Om ære og vilje og kjærlighet.

Så jeg tenkte først spørre dere foreldre: hva vil dere si å hedre er? Dere er selv ban, født av ei kvinne, og nå er dere foreldre. Hva vil det si å hedre sitt opphav?

(menighetssvar)

Å hedre tror jeg handler om mye, mye mer enn det å være lydig. Luther tolket budet om å hedre nærmest synonymt med å være lydig, og ikke bare mot foreldre, men mot øvrighet og styresett. Det gjorde sitt til at mange kirker ikke gjorde motstand mot nasistene under andre verdenskrig.

Så å hedre, det er noe mer enn det å være lydig, ja det er å sette pris på, vise omsorg for, ta ansvar og vise kjærlighet.

Og slik sett, så tror jeg også at det ikke bare dreier seg om å hedre sin far og sin mor, men også hedre sine barn. For det er engang slik, at vi kan ikke velge våre foreldre. Men vi kan velge våre barn.

Så lukk øynene igjen. Og tenk på en ting, den trenger verken være stor eller vanskelig, nei, den må heller være liten og lett å gjøre flere ganger. Hva kan du gjøre for å hedre mamma og pappa, bestemor eller bestefar, sønn eller datter?

Noen som har noen eksempler?

– Gi klem
– Besøke bestemor på senteret litt oftere
– Gjøre det bra på skolen
– Gi rettledning og sette grenser
– Vise tålmodighet
– Si at jeg er glad i deg
– Ta vare på mamma og pappa når de blir syke og gamle
– La barna få lov til å være seg selv
– Bruke tid sammen, i stedet for å stresse i hverdagen
– Spise middag sammen og la alle få fortelle om dagen sin

Det er mye man kan gjøre, og hver en liten ting er med og gjør hverdagen lysere og båndene tetter mellom oss mennesker. Vi kan alle bry oss om hvordan andre har det, og vi kan alle gjøre vårt for at vi alle sammen skal ha det bra.

Familien vår er noe av det viktigste vi har. Venner er en ting, men familien vår, om enn hvor sinte og sure og triste vi kan være innimellom; familien vår er med og gjør oss til den vi er. På godt og på vondt. Og for at det skal bli mest godt og minst vondt, så har både barn og foreldre et ansvar og et oppdrag om å samarbeide, snakke sammen og være gode mot hverandre. Klart vi krangler innimellom! Det er helt vanlig, og jeg tror også det er sunt. Det viktige er at vi etterpå klarer å bli enige, og at vi kan gi hverandre en klem og si unnskyld, og så vise hverandre kjærlighet og rom for å være den vi er.

Så hvorfor står da dette i Bibelen som vi har lest nå for litt siden? Jo, fordi det er til lærdom for oss, og for at vi skal kunne legge vår egen tolkning i dette. For Paulus sier ikke noe om hva som er oppdragelse, og hva det vil si å hedre, og hva det vil si å være lydig, nei det overlater han til oss å finne ut. Og kanskje har vi det akkurat her i dag. For vi kan ikke velge hvordan vi kommer inn i denne verden, men vi kan velge hva vi gjør med det der vi er og der vi lever. Det er vår virkelighet. På samme tid som det er vår virkelighet at dere barn er verdens fremtid. Dere er de som skal bære verden videre. Det er med deres blikk at vi voksne bør se for å kunne se langt. For dere har en egen evne til å kunne vise kjærlighet, og til å kunne stille de store spørsmålene som er vanskelig for oss voksne å kunne svare på alene.

Hvordan hedrer du..? Og hvem hedrer du..?

One thought on “Å hedre sin far og sin mor og sin sønn og sin datter

  1. Ei god og tankevekkande preike.Eg er datter,mor og bestemor,kjenner godt på krysspresset.Det er ikkje så enkelt alltid, så godt å lese at det er også dei små ting som gjeld,sjølvsagt, men godt å bli minnt på det.

    Ser også på dine finfine instaram-bilder, dei fortelom eit godt blikk 🙂
    Marieklem

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.