Tekst
De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Meditasjon
Det er et under hver gang et barn blir født. Det er et under hver gang et barn blir døpt. Det å se et barn leke, le, være til, vitner om det underet hver eneste skapning er.
Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Barna skulle også få komme til Jesus. Ikke fordi de var små og uskyldige og vakre å se på, men fordi de også trengte den omsorgen som Jesus kunne gi. Som vi kan gi.
André Bjerke har skrevet to dikt om barn:
Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår;
det er som å dra på en reise
tilbake titusener av år
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artens famlende barndom
i tidens morgengry.
Det største mysterium er ikke mer
enn det: at en ørliten kropp
er våknet til jorden – den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
Beviser at Gud er til. For det er mirakler, disse små som kommer til verden og vokser opp til å bli mennesker som sitter her. Det er mirakler vi er. Som alle har vært barn en gang. Men som har så innmari lett for å glemme nettopp det. Sannelig, jeg sier dere. Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det, sa Jesus. Og hva betyr da egentlig det? Vi har alle sammen vært barn. Vært i læremodus, vært små og forsvarsløse.
Jostein Gaarder skriver om dette i Sofies Verden. Her beskrives det å være barn som det å være åpen for alle inntrykk og for alle ting som et barn møter iløpet av en dag. Alt er nytt. Alt er noe man kan lære noe om. Der finnes ingen forkunnskaper og fordommer mot noe. Nesten som kaninen som trekkes opp av flosshatten hele tiden.
Kanskje det er det Jesus mener? At vi må bli som barn, fordomsfrie og med åpne øyne? Barn som lærer, som ser og som gjør uten å ha noen lang politisk eller annen grunn for å gjøre slik de gjør. For jeg sier ikke at alle barn er englebarn. Langt ifra, noen kan være ganske så ekle med hverandre, når de blir litt større. Men ingenting slår oss voksne når vi setter i gang. Og det gjør vi alt for ofte. Med dobbelt bunn, baktanker, skjulte agendaer og motiver, osv. osv. For vi er alle Guds barn, vi bare glemmer det innimellom. Vi må minnes på det. Minnes på den arven, det utgangspunktet vi har for våre liv. For Jesus har tid. Tid til de voksne når det er rom for det. Og tid til de små når det er rom for det. Og han setter barna i fokus. Nært seg. Inn til seg. Og velsigner dem. Slik blir også vi velsignet. Alle sammen har vi vært små, små og nye i denne verden. Elsket av Gud. Nå er vi voksne, noen av oss eldre enn andre. Fortsatt elsket av Gud.
Disiplene spurte en gang Jesus om hvem som var den største i himmelriket. Da kalte Jesus til seg et lite barn utav dem som var rundt ham og stilte barnet midt iblant dem. Midt i. Og så sa han: ”Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.”
Så blir vi oppfordret da. Til å ta vare på barna. Ha barna i fokus, midt imellom oss. I midten. Og til å bli som barn. Ikke glemme gleden, leken, fordomsfriheten og det åpne sinnet.
Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår;
det er som å dra på en reise
tilbake titusener av år
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artens famlende barndom
i tidens morgengry.
Sang: Den fattige Gud
Eit lite barn voks opp til mann og sa at han var Gud
Han levde slik som andre han og såg heilt vanleg ut.
Hans rike låg langt borte frå all sorg og vondskap i vår verd
og enda ber han oss forstå at det er inni oss det er.
Han sa: ein fattig går fordi og det er meg du ser
Men vi ser millionar vi, i svoltens store hær
og når vi veit hva vi har gjort mot alle desse dine små
forstår du at vi snur oss bort i frå den Gud vi skulle sjå.
Men er det sant at dei som bur i svolten kring vår jord
er Gud som menneskje da trur vi og at du er stor
Når svoltens hær frå land til land bryt opp og krev ei anna verd
vil vi forså med vår forstand hva for ein mektig Gud du er.
