Med meg hadde jeg Sør-Varangers eget Barnegospel.
Og jeg hadde dåp.
Så det bar på utfordringer – i forhold til lengde på gudstjenesten og i forhold til fokus på prekenen.
Heldigvis har man twitter! Og internett!
Her er teksten, hentet fra Johannesevangeliet, kapittel 13.
Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Herliggjort.
Det er vanskelig å forklare.
Til voksne, og iallefall til barn.
Herliggjort henger sammen med helliggjort.
Likevel er det ikke det samme.
På engelsk sier de glorified om herliggjort.
Og sanctified om helliggjort.
Utfordringen er å forklare herliggjort i teksten som er ovenfor.
Så jeg spurte twitter! Og fikk svar fra Aslak i Gatas parlament:
Enda bedre enn Chuck Norris. Den gikk rett hjem.
Avdrittifisert. Ren. Uten lyte.
Gjennom Judas’ svik. Gjennom forfølgelse, fengsling, dom. Ja, gjennom alt det gale og forferdelige gikk Jesus. Han kjempet og vant. Ga seg selv for oss, det ultimate offer. I det ble han herliggjort. Opphøyet. Åpenbart. Bedre enn Chuck Norris.
Og så sa han. På dette skal dere kjennes – at dere viser hverandre kjærlighet.
Så jeg hadde på forhånd vært på brannstasjonen og hentet brannmannjakke. På sykehuset og hentet legefrakk. På politistasjonen og lånt politilue. Og i tillegg hadde jeg sirkusdirektørens flosshatt. Så ble fire tilfeldig utvalgte bedt om å komme frem, tok på seg hvert sitt plagg og jeg spurte: kan vi se hvem de er?
Klart vi kunne det! Det sto en brannmann (og han VAR faktisk brannmann på ordentlig!). Og en politimann. En lege. Og en sirkusdirektør. Ingen tvil.
Men hvordan kunne vi se om noen av de var kristne?
Nei se, det kunne vi ikke.
Så da måtte vi spørre da. Er du kristen? Ja, kom svarene fra de flotte frivillige.
Og jeg spurte – hadde vi egentlig trengt å spørre dem, kunne vi funnet det ut på noen annen måte?
Jo, for er det snille mennesker. Som viser hverandre kjærlighet, ja da kan vi kanskje gå ut ifra at de er kristne? Eller?
Jesus sier iallefall det, at en kristen skal kjennes på sine gode handlinger. På sin kjærlighet til de andre. Slik kan også vi kjennes som kristne. Ved at vi er gode mot hverandre og viser hverandre kjærlighet.
For gjennom våre handlinger og tanker, på nytt og på nytt, dag etter dag, så opprettholder vi Jesu herliggjørelse. Så gjenskaper vi Kristi helliggjørelse og viser at han lever. I dag. At han vant. At Gud er kjærlighet og vi lever et liv i kjærlighet.
For Jesus ER bedre en Chuck Norris.
Gud er større enn alt.
Og vi lever i hans kjærlighet – et liv i kjærlighet, der vi som kristne må vise kjærlighet for hverandre.
Nemlig.
Vet du hva? Dette var skikkelig bra!Jeg fikk frysninger.Likte veldig godt at du tok fram "hvordan kan vi se at de er kristne?" – veldig kreativt og bra!Vi glemmer kanskje ofte at det er sånn kristne skal gjenkjennes, ikke bare for hva de er og hva de kan – men hva det gjør med livene våre.Takk.