17. mai i Kirkenes kirke

46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»

50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.52 De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede.53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.

Luk 24,46-53

16De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang.17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.

Matteus 22:16-22

I dag er vår dag. Norges dag. Grunnlovens dag. Barnas dag. De voksnes dag. Korpsenes dag. Alles dag. Vår dag.

Vi skal være takknemlige for denne dagen. Takknemlige for bekymringsløse hurrarop og glade unger. Takknemlige for at vi er her, i Norge. Og at vi kan feire en grunnlov som vi kan være stolte av. En grunnlov som skal fremme demokrati og menneskeverd. Som forslaget til ny paragraf to sier: ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”

Og det er nettopp det den gjør. I disse dager i rettsal 250 i Oslo Tinghus. Hver dag av våre dommere, av våre politikere og av våre medmennesker.

Hver dag. Men med noen unntak.

I dag leser vi en dobbelt evangelietekst. Først så leste vi om Jesus som samler disiplene sine for siste gang og velsigner dem, før han forlater dem og rykkes opp til himmelen. Denne teksten setter dagen i dag inn i konteksten Kristi himmelfart – dagen da Kristus forlater jorden for slik å kunne være tilstede alle steder – ved Faderens høyre hånd. Himmelkongen.

Og så leste vi nasjonaldagens evangelietekst om disse som kommer som askeladden som ville målbinde prinsessa, disse som kommer som maktmenneskene som kun er ute etter å få mer makt – de kommer for å forsøke å sette Jesus fast i ordene sine. Men de greier det ikke, og Jesus svarer dem på nærmest zen-buddhistisk vis: Gi keiseren det som keiserens er. Og Gud det som Guds er. De kommer med sommerfuggelnett for å fange en løve. Det går galt.

Men la oss gå tilbake. Det er en 17. Mai med et annet preg for mange. Til og med jeg har gått adskillig flere runder med prekenen og dagen enn det jeg gjør til vanlig. Siste 17. mai som statskirke. Med 22. juli som et bakteppe som kommer til å være med oss lenge, lenge. I finstasen sitter vi og feirer oss selv og vår frihet. Vårt demokrati. Vårt rettsvesen og våre lover. Demokrati. Rettstat. Menneskerettigheter.

Mens tiggerne skal jages fra gatene og asylbarna skal deporteres til et land der de aldri har vært før.

Vi har mye å gå på. Og vi blir satt fast i Jesu ord, vi også, på en dag som denne. I disse merkverdige ordene som man kan grunne lenge på. Gi keiseren hva keiserens er. Og Gud hva Guds er. Denaren som Jesus holdt opp hadde den romerske keiserens bilde på den ene siden. Den var eneste godkjente mynt. Imago Romana. Keiserens bilde. Penger er viktig, men slettes ikke alt. Vi har Norges konge på våre mynter. Gi kongen det som kongens er. Kongeriket Norge, står det på skiltet når du kommer fra Russland over grensa på Storskog. Det er klart vi skal bidra. Delta. Ta vår del. Gi av det vi har til fellesskapet.

Men vi skal ikke glemme det andre bildet. Imago Dei. Guds bilde. For det finner vi ikke på noen mynt. Vi finner det i oss selv og i alle de som er rundt oss. Og vi finner det i alt, ja, til og med i myntene og i det som de er med og bidrar til fellesskapet. Skapt i Guds bilde, står det.

Så gi kongen det kongens er. Og Gud det Guds er. Gud er større enn alt. Semper Major. Og har satt sitt bilde på alt. Selv om vi glemmer det og ikke tror det. Så minnes vi på det på denne vår nasjonaldag. Dagen for demokrati og menneskeverd. Kristi himmelfartsdag dagen da Kristus forlot disiplene for å kunne være tilstede og nært oss alle.

Så la oss, på denne dagen, bære med oss Jesu ord:

Dere er vitner.

Vi er vitner. Om demokrati. Om rett og galt. Om menneskeverd. Uten oss blir det ikke noe fellesskap. Uten oss kan ikke Norge fungere. Vi må være vitnene. Om vår kristne og humanistiske arv. Og den grunnlov som skal sikre demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene.

Det viktigste er å finne ut hva som er viktigst.

Gi keiseren det keiserens er. Og Gud det Guds er.

Og gjør det – som vitner om den Gud som er alle steder. Som er større enn alt. Og som har satt sitt bilde på oss og gitt oss det beste utgangspunktet for våre liv:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.

Gå ut og gjør det. Og feir 17. Mai med stor glede!