Medvirkende: Annelise Sneve Steinbakk, solo.
1: Æ ska syng en liten sang,
æ har en drøm at æ en gang,
bor i et land der alle får tilbud om samme levekår.
Nu bor æ i den kassa her,
14kvadrat, den e ikke svær men æ e hjemmekjær.2: Æ e en sønn æ e en bror, eller ei søster nån si mor,
hjertet mitt blør for alle dem, som har det her til sitt hjem.
Turistan stoppe, skule bort..dem knipse bilda
ka e det vi har gjort? Nu vil æ bare bort.
3: Æ har en drøm at æ nu snart,
bor i et HJEM en helt ny start,
der æ blir behandla med verdighet..
blir tatt på alvor med kjærlighet.
Sku ønske alle kunne se, at vi e lik vi e et menneske,
vi e alle den vi e!4: Æ ska syng en liten sang,
æ har en drøm at æ en gang.
Bor i et land der alle får, tilbud om samme levekår.
Nu bor æ i den kassa her,
14 kvadrat den e ikke svær…men æ e hjemmekjær.
Det e min drøm, det her det e min bønn!
Evangelietekst -Luk 16,19-31
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»
Preken
Det e min drøm. Det e min bønn.
Æ har en drøm at æ nu snart,
bor i et HJEM en helt ny start,
der æ blir behandla med verdighet..
blir tatt på alvor med kjærlighet.
Sku ønske alle kunne se, at vi e lik vi e et menneske,
vi e alle den vi e!
Kamp for ytringsfrihet.
Krigens bakgård.
Utsatt og utnyttet.
Nytt håp i Midtøsten og Nord-Afrika.
Selskapers grådighet.
Fem hovedområder som Amnesty jobber innenfor og som tv-aksjonens penger går til i dag. Fem viktige hovedområder som alle setter fokus på menneskerettigheter, på menneskeverd og på livet til det enkelte menneske.
Og i dag så møter vi to av disse menneksene i vår evangelietekst. Den rike mannen. Og Lasarus. Det er ei sterk fortelling om en mann som ikke skjønner, som ikke ser og som ikke forstår, ikke vil forstå, hva hans rolle som rikmann har gjort og gjør med mennesker. Han gikk forbi. Han gikk forbi Lasarus. Vi hørte alle hvordan det gikk.
Den rike mannens skylapper ble hans fortapelse. Det ble hans dom. Mens Lasarus fikk oppreising. Hos Gud. Hos Abraham.
Det kunne kanskje like gjerne vært oss.
For vi går hver dag forbi, vi er så opptatte med vårt og våre at vi glemmer. Vi ser ikke, og noen av oss vil ikke se. For den rike mannen var det for sent. Han ba Abraham sende Moses for å åpne øynene på de som var igjen. Men nei.
Istedet sendte Gud sin sønn. For å vise oss at vi ikke må gå utenfor, men gå bort til. Ikke overse, men SE. Slik Jesus så. Og slik Amnesty i dag ser, hører og forteller. En av vår tids øyeåpnere.
Og hva er det å se? Jo det er å se forbi alle fordommer, alle skylapper, alle stengsel som fjerner oss mennesker fra hverandre. Se inn i hjertet til mennesker. Vi er alle like. Vi har alle det samme utgangspunktet. Skapt i Guds bilde. Født inn i vår verden. Det er bare det, at vi har ikke de samme forutsetningene. Noen av oss bor i store presteboliger alene, andre bor i små leiligheter, noen i pappesker, noen på fjorten kvadrat og noen på gaten.
Vi må dele. Vi må se. Det er evangeliet nå, her, hos oss. Vi er de som kan utgjøre en forskjell.
Vi kan se. Vi kan handle. Og vi kan oppdra våre barn til å gjøre det samme – gi de de rette verdiene, de rette verktøyene for å være til det beste for de rundt seg.
I dag har vi tatt imot lille Aino i den kristne dåp. Og det er vår oppgave å gi henne et godt liv. Og vi skal dele ut fireårsbøker. Barna er vår fremtid. Det er dere, fireåringer, som er livet og fremtiden, sammen med oss voksne.
Og jeg ser at her sitter det mange spente fireåringer. Jeg har én ting jeg vil si til dere: Dere, nettopp dere, er så flotte! Så flinke! Jeg er så glad for at nettop jeg kan dele ut fireårsboken til dere! Og når dere kommer hjem, del boken med søster og bror, få mamma og pappa og bestemor og bestefar til å lese for dere. Syng sangene. Og kos dere! For dere er det beste som har skjedd oss. Dere er verdens fremtid!
Æ har en drøm at æ nu snart,
bor i et HJEM en helt ny start,
der æ blir behandla med verdighet..
blir tatt på alvor med kjærlighet.
Sku ønske alle kunne se, at vi e lik vi e et menneske,
vi e alle den vi e!
Det e min drøm. Det e min bønn.
Del ut fireårsbok.
