Preken holdt Allehelgensdag i Værøy Gamle Kirke.
Lukasevangeliet kapittel 6, vers 20-23
Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
stor er lønnen dere har i himmelen.
Slik gjorde også fedrene med profetene.
Det er rart å skulle stå her og snakke om salighet. Om saligprisninger. I en gudstjeneste der vi skal tenne lys og minnes. Minnes de kjære vi har mistet siden forrige allehelgen. De som har gått foran oss inn i en evighet vi knapt aner hva betyr.
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
Salig.
Hva er det å være salig? Slår man opp i ordboken finner man ord som glad. Lykkelig. En salig blanding er en blanding bestående av mye rart som er godt. Mangfoldig.
På engelsk brukes ordet blessed. Velsignet.
Det er vanskelig å forstå. Vi tror vi fatter det. I alle fall litt. Det har, om ikke annet, en god klang med seg.
Salig. Ja. Lykkelig. Glad. Velsignet.
Men hvordan kan man være det? Det er jo en motsigelse, er det ikke? Man kan jo ikke være lykkelig når man er fattig? Eller kan man det? Når man gråter? Når man bøyer seg for Gud, for hverandre og er ydmyke?
Jo. Man kan. Ikke i kraft av seg selv, men fordi man har mennesker rundt en som ser en. Og vi har en Gud som elsker oss.
For mange av oss har det nå gått nesten et år. For noen har det ikke gått fullt så lang tid. Sorgen er der ennå. Det har vært en stri tørn.
I dag er det allehelgensdag. En dag der mennesker rundt om i hele verden tenner lys på gravene til dem de har kjær. Der mennesker tenner lys, minnes og er sammen. Og vi legger bak oss et år av våre menneskeliv som har vært oss til glede og til sorg. Vi har grått og vi har ledd, vi har kranglet og vi har elsket. Vi har vært til, slik vi mennesker er til. I storm og i stilla, i sommer og i vinter. I tap og i fellesskap.
I dag minnes vi det året som har vært. Og vi minnes de som har gått bort. I dag kan vi få lov til å sette verden litt på vent, sammen her inne. Vi kan sitte i kirkebenkene og bare være til. Være tilstede. Bare tenke: JEG ER TIL. Jeg er skapt. Jeg er elsket. Jeg er her og nå. For dagen i dag handler ikke bare om å minnes det som har vært på godt og vondt. Men det handler også om å forberede seg på det året som kommer.
Å miste noen av dem man har kjær er av det tyngste vi gjør. Vi som mennesker knytter oss til andre mennesker gjennom sterke bånd som vi ikke plutselig kan gi slipp på når mennesker forsvinner. Båndene er der ennå. Det er bånd vi skal ta vare på. Og verne om. For de vitner om kjærligheten som står igjen. Ære være for kjærligheten som er sterkere enn døden.
Og i vår fattigdom, i vår sorg og vår ydmykhet. I vår krumme kropp og vår manglende styrke. Der, akkurat der, finner vi hverandre. Finner vi oss selv. Finner vi styrken til å gå videre. Sammen. Salige er de som sørger. For de skal trøstes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. Salige. Velsignede. Vi skal trøstes. Av Gud. Av hverandre.
Allehelgen er en dag for å minnes. Minnes de som har gått foran oss. Hente frem det gode ved mennesker vi har kjent. Mennesker som har inspirert oss og gjort oss til den vi er. Noen av oss har dårlige minner som også kommer til overflaten på en dag som denne. La de komme, de også. De er en del av historien. La de komme. Og la de passere. De er en del av oss, og vi kan be om at de ikke skal få kontrollere oss.
Vi kan ikke være noen andre enn den vi er. Og det er på godt og ondt. Og så skapte da Gud oss ikke som engler eller guder, men som mennesker. Skapt i Guds bilde, og satt til å leve i Guds store Skaperverk. Vi er som vi er, og vi strekker oss etter idealer og gode minner. Vi lever, vi elsker, vi sårer, vi sprer glede.
Og vi er salige.
Velsigna er du, menneske.
Som er til i en kirkebenk i ei gammel kirke.
Her og nå.
Elsket av Gud.
Sett i all din hverdag.
Forbønn skrevet av Berit Bjørnerud, sokneprest i Sauherad og Nes:
Vi har tent mange lys, Gud.
Det er bare noen små lys.Men du, Gud, som har tent
alle stjernene i himmelrommet,
du har sagt at hver eneste en
er viktig for deg.Vi har tent mange lys, Gud
– for alle som har gått bort fra oss,
men som ikke er ukjent av deg.Gud, vi har mange minner,
mange gode og varme minner.Men du vet også om det som ikke har vært så godt.
Noen har opplevd at deres nærmeste sviktet.Du som kjenner alt,
du vet om også dette.
Gud, kom med hjelp slik at bitterheten ikke får gro.Du som er verdens lys,
vend våre øyne mot lyset og håpet.Vi har tent mange lys, Gud
og ber ganske stille:
fyll oss med mot, tillit og håp.
