Tekstrekke II

Å være berørt – om medmenneskelighet og engasjement

Preken holdt i Værøy kirke 15. søndag i treenighetstiden Jeg er berørt. Jeg er dypt berørt. Marta og Maria kommer litt i bakgrunnen i dag. […]

De blanke feltene mellom min tvil og min tro

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa […]

Å ikke tørste mer

Jesaja kapittel 55: Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin […]

Å bli dyttet i slik at en våkner

Jeg kan ikke annet enn å innrømme, jeg liker ikke snakk om dom. Jeg liker ikke å synge salmer som står i salmeboken som bruker ord som gir meg negative impulser og som ikke minst gir meg dårlig samvittighet for hva og hvor og hvorfor i mitt liv. Jeg liker å leve mitt liv slik jeg gjør det uten at noen skal komme og dytte i meg.

Og så er det kanskje nettopp det jeg trenger. En vis mann som dytter i meg og spør: hvor kommer visdommen fra? Hvor har forstanden sitt bosted? Utspringer den fra hjernen eller hjertet? Fra kroppens basale behov eller sjelens lengten etter rettferdighet og frihet? (…)

Å gå på vannet

De fleste av oss ville kanskje blitt sittende i båten. Når det stormer, så er det det som er det tryggeste, for å bli i metaforen. De av oss med nær kjennskap til havet vet å frykte det. For havet har mektige krefter. Det er levevei, slik vi hørte om i Salme 107, og det kan ta liv.

Jeg snakket en gang med en Peter. En traust og godt voksen fisker, med fiskerhender og skjegg. Han hadde vært i dåp, og nå sto han og så på altertavlen i Honningsvåg kirke.

“Du vet,” sa han. “Du vet, det e akkruat sånn det føles, innimellom, når det riv som verst på havet. Et helsikkas vær, og du står dær i styrhuset og lure på koffer i alle daga du gikk ut til banken akkurat i dag. Overmodig som fy. (…)

Om å SE mennesket

Hva er det å se? Jo det er å se forbi alle fordommer, alle skylapper, alle stengsel som fjerner oss mennesker fra hverandre. Se inn i hjertet til mennesker. Vi er alle like. Vi har alle det samme utgangspunktet. Skapt i Guds bilde. Født inn i vår verden. Det er bare det, at vi har ikke de samme forutsetningene. Noen av oss bor i store presteboliger alene, andre bor i små leiligheter, noen i pappesker, noen på fjorten kvadrat og noen på gaten. (…)

Hverdagsforfølgelsens mareritt

Han gikk ofte alene. Til skolen, fra skolen, i friminuttene.
Eller, han gikk vel ikke ofte alene. For ofte var det noen der og hakket på ham. Og når de ikke gjorde det, så frøs de ham ut. Da var han alene. Og kanskje var det like greit, tenkte han ofte. Så fikk han iallefall fred.

Det var ikke noe gøy å være ham. Hver kveld la han seg med en klump i magen. (…)