Tekstrekke III

Å klatre i trær

Kom ikke med hele sannheten. Kom med et glimt. Kom ned fra treet! For jeg trenger å drikke kaffe hos deg.

Å være et helt vanlig menneske og samtidig utvalgt

I dag er det den søndagen i året som kalles aposteldagen. Jesus velger sine disipler. De tolv. De som fikk misjonsbefalingen, den vi leste under dåpen. De utvalgte. De som brakte fortellingen om Jesus videre, og videre. Helt til den nådde oss. Helt vanlige mennesker i ei helt vanlig kirke på en helt vanlig søndag i slutten av juni i det herrens år 2013. Disiplene var helt vanlige folk, akkurat slik som oss. Faktisk, så bugner Bibelen av helt vanlige folk slik som oss. Moses stammet. Sara var for gammel til å få barn. Og Maria for ung. Peter, han var redd for døden. Lasarus var død. Rakel var høyt elsket. Lea var søsteren i skyggen av henne. Profeten Elia var utbrent. Profeten Anna var enke. Disippelen Tomas tvilte på at Jesus hadde stått opp fra de døde. Og Jona som var tre dager i hvalens buk, han flyktet fra Gud.

Alle var de vanlige mennesker, med feil og mangler, med styrker og egenskaper og talenter. Akkurat som oss. Akkurat slik som oss.

«Hvem har skapt alt dette?» spør Jesaja.
«Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?» spør hoffmannen.
«Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» spør Tomas. (…)

Å skape hverdagsunder

Uansett hvor lite du har, så er det ikke for lite til å dele med andre. Og hver gang du deler, så blir det nok og mer enn nok. Det blir til overs, det blir mer enn du hadde regnet med.

Fastekalender dag 26 | Å hungre etter noe mer enn brød

Sakte stavrer hun seg bortetter fortauet på vei mot stedet hun i dag skal sitte å tigge.
Hun er sliten. (…)

Fastekalender dag 19 | Å finne styrke i svakhet

Ingen av oss er perfekte mennesker uten feil og mangler. Vi har alle vårt å stri med. Noen av oss har kanskje en venn som er syk. Noen av oss er kanskje selv syke. Noen av oss strever kanskje med å få endene til å møtes i hverdagen. Vi har kanskje alle – en eller annen gang – følt oss like så hjelpeløs, forlatt og fri for styrke som Jesus idet han sa: “Min Far, min Far, hvorfor har du forlatt meg?” (…)

Å luke en åker

“Ser du på deg selv som såkorn eller ugress?” spurte en gang en engasjert klassevenninne meg. Eller, hun spurte vel ikke direkte om det, men hun svarte – på spørsmålet mitt om hvorvidt jeg kom til himmelen eller helvete – at jeg kom til helvete. Som ugresset i dagens evangelietekst, så skulle jeg altså brenne.

Denne samtalen er det nå 13 år siden. Og den var en av årsakene til at jeg begynte å studere teologi. Og i dag, i dag har jeg lyst til å ta dere med inn i en liten flik av teologiens verden. Ta dere med på en liten teologisk reise. Så skjerp ørene. (…)

Om å snu seg mot lyset

Innimellom er det vanskelig å være menneske. Vanskelig å være ungdom, vanskelig å være barn. For rundt oss, omkransende oss, er det et stort press. Være god nok. Oppføre oss riktig nok. Tro nok. Tro rett. Bekjenne. Være aktiv. Være tilstede. Og så, innimellom, så får vi så innmari lyst til å gjøre noe helt annet enn det som forventes av oss. Men vi gjør det ikke. Fordi vi er redde for å miste vår plass. Redde for å miste vår posisjon. Redde for å bli mobbet, for å ikke ha venner på skolen, redde for å ikke bli akseptert. (…)

Navnet

Hva heter du?
Jeg heter Maren.
Maren Ninni Arnesdatter Lockertsen.

Mon tro om Jesus noen ganger drømte om å endre navn? (…)

Å vandre i lyset på mørke nyttårsaften

Gud er lys.
Det finnes ikke mørke i Gud.

Jeg hadde en forunderlig vakker opplevelse her for noen uker siden. Dere har sikkert hørt om den. Det var den søndagen vi skulle gjenåpne Svanvik kirke etter flere år og perioder med renovasjon. Idet jeg trådte over dørstokken inn i kirka litt før halv elleve gikk lyset. Så var det å begynne og ringe til kraftselskapet. De skulle bare ta strømmen opp til butikken, ikke til kapellet, og bedyret at de skulle ha strømmen tilbake til klokken ett, kanskje klokken tolv. (…)